Min kone er en kreativ sjel

Foto: Drwhimsy på Flickr – cc by-nc-nd

Artikkel hentet fra Dagen onsdag 14. desember 2011:

Min kone er en kreativ sjel. Dette er som regel en velsignelse. Hun har siden vi ble gift for 15 år siden, gjennomført forskjellige kreative ideer. For noen år siden bestemte hun seg for å bli keramiker. Vi gikk til innkjøp av en dreieskive, og noen gav oss en keramikkovn. Det gikk som jeg trodde. Et lynkurs hos en keramiker gav henne inspirasjon, og ikke lenge etter begynte hun å produsere de mest fantastiske gjenstander. Etter bare kort tids behandling, var en våt, skitten leireklump, omformet til fantastisk kunst.

Håp om fortjeneste
Jeg var kjempefornøyd. Det var september, og jeg besøkte en av byens keramikkutsalg. Prisene gjorde meg i positiv forstand sjokkert. Raskt regnet jeg ut at dreieskiven ville bli nedbetalt på kort tid. Før jul burde hun ha tjent nok penger til at det ville gjøre et godt utslag på bankkontoen vår. I mitt stille sinn prissatte jeg de forskjellige tingene hun hadde laget. Den ettermiddagen lyste dollartegnet i øynene mine da vi spiste middag.

Sjefen
Noen dager senere spurte jeg forsiktig hvordan hun hadde tenkt å prissette de ulike gjenstandene. For meg var det viktig at hun ikke la seg for lavt i pris, og jeg mente vi kunne ta utgangspunkt i prisene jeg hadde sett i butikken. Min kones kunstverk stod på ingen måter tilbake for det som ble solgt der.  Jeg mistet først pusten da hun responderte på mine prisforslag. Til min enorme overraskelse hadde hun bestemt seg for at ikke noe av det hun hadde laget skulle selges. Alt skulle gis bort. Keramikken var tiltenkt ulike slektninger, venner og naboer. Jeg fyrte løs med hele mitt arsenal av gode argumenter for hvorfor hun heller skulle selge det hun hadde laget. Argumentene mine falt på steingrunn. Ingenting hjalp. Hun hadde bestemt seg. Da hun tilslutt retorisk spurte meg hvem som hadde laget de ulike vasene, figurene, fatene og koppene, og dermed bestemte over dem, hadde jeg ikke flere argumenter å slå i bordet med. Jeg måtte innrømme at siden det var hun som var opphavskvinne, hadde ikke jeg noe jeg skulle sagt. Fordi hun hadde laget gjenstandene, var hun også sjef.

Jesus er Gud
Universet er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Alt fra den minste celle til den største planet er villet av Gud. I den første trosartikkel bekjenner vi troen på Gud som himmelens og jordens skaper. Evangelisten Johannes kaller Misjonens Herre for Logos – Ordet som fra begynnelsen var Gud. Som en reaksjon på konflikten rundt Arius’ sine teorier om Jesu natur på begynnelsen av 300-tallet, bekjente kirkemøtet i Nikea i år 325 at Sønnen var Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Alt var blitt skapt ved ham.

Jesus er Herre
Den første kristne bekjennelsen sier at Jesus er Herre. Tomas, en av disiplene, var ikke til stede da Jesus i følge evangelisten Johannes viste seg for disiplene første gangen. Den andre gangen Jesus viser seg, er Tomas der. Da får han stikke sine hender i sårene hans. Tomas responderer han med den første kristne bekjennelsen: Min Herre og min Gud! Denne bekjennelsen definerer fundamentet for vår tro: Jesus er både Herre og Gud.

Hva er fundamentet for at Jesus er Herre? Jo, at Gud er Skaper. Dette definerer nemlig hvem Gud er. Dersom vi tar dette bort, tas hele fundamentet for vår tro bort. I misjonsbefalingen åpner Jesus med å understreke denne sannheten: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut…» Fordi Jesus er Herre, har han også mandat til å befale sine etterfølgere å gjøre alle folkeslag til disipler.

Skapelsen tilbake til skaperen
Den kanskje tydeligste misjonsbefalingen finner vi dermed i 1. mosebok 1. Den beskriver skapelsen og forteller oss at Gud er Skaper av alt. Fordi han er Skaper er han også Herre over alle ting. Fordi alle mennesker er skapt og villet av Gud, handler misjon om å føre skapelsen tilbake til Skaperen, tilbake til sin opphavsmann og rettmessige eier.