Mer om “messianske muslimer”

Før jul utfordret Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, Ungdom i Oppdrag på vårt misjonssyn i forhold til muslimer. I tidligere artikler har jeg forklart mitt misjonssyn. Her kommer noen flere tanker om kontekstualisering og synkretisme.

La meg først klargjøre hva jeg mener med kontekstualisering: I denne sammenhengen tenker jeg på dette som en metode for å tilpasse kristen troslære og praksis til en fremmed kulturkontekst. Dette kan gjøres i ulike grader og med forskjellig vektlegging. Målet med kontekstualisering er å gjøre kristen troslære og praksis, samt formidlingen av denne, forståelig for en gitt gruppe mennesker med en annen kulturbakgrunn enn den formidleren har.

Debatten med Selbekk går generelt ikke på om man er for eller mot kontekstualisering. De aller fleste forsvarer dette som en metode for å formidle evangeliet. Nøkkelspørsmålet handler om hvor langt kan man gå i kontekstualisering, uten å ende i synkretisme.

For det første vil jeg understreke at kontekstualisering ikke er noe nytt. Paulus’ ulike tilnærming i møte med jøder og hedninger, forteller oss at også han tilpasset budskapet sitt, uten at han endret innholdet i budskapet. Pionermisjonæren Hudson Taylor gikk for eksempel i kinesiske klær og prøvde å leve som kineser. For dette ble han kraftig kritisert.

Hvor langt kan man gå i å kontekstualisere troen på Jesus i en muslimsk kultur, uten at man ufrivillig havner i synkretisme? Her finnes ingen klare linjer, og linjene vil også kunne endre seg, basert på tid og sted. Men for at vi skal være trygge på at vi unngår å presentere et synkretistisk evangelium, pleier jeg ofte å bruke følgende enkle kjøreregler:

  1. Vi vil forsikre oss om at formidleren av evangeliet er rotfestet i Bibelske grunnsannheter, og forstår hva Bibelen sier om synkretisme. Særlig stedene i NT som proklamerer Jesu eksklusivitet og må tydelig understrekes.
  2. Det er viktig at Islam som religion og kultur blir nøye studert. Vi ønsker oss en åpen tilnærming til Islam.
  3. Kontekstualisering trenger å bli konstant evaluert og analysert: Vi må hele tiden spørre oss hva vi dypest sett kommuniserer. Hva tenker mottakerne av evangeliet? Hvilke prosesser settes i gang i de nyomvendtes hjerter? Ser vi framgang og vekst i de nyomvendtes liv?
  4. Som tverrkulturelle formidlere må vi være bevisste på at vi ikke presenterer et synkretistisk evangelium som allerede er blitt blandet med et vestlig, sekulært verdensbilde.

 

Med disse prinsippene satt ut i praksis, kan vi finne strategier og måter å kommunisere Bibelske sannheter, som er teologiske sunne og samtidig kulturelle relevante. Det er bare en vei til Gud, men kanskje mange veier til Jesus?

1000 nordmenn til OL

For tre år siden fikk vi en vill ide. Vi ville seile et vikingskip til OL i England for å takke britene for at de gav oss evangeliet for 1000 år siden. Som en del av vår takk, ville vi ha med oss 1000 personer for å arbeide sammen med lokale kirker under OL.

Siden ideene først kom på bordet, har vi jobbet jevnt og trutt med å se visjonene flytte seg fra tegnebrettet til virkelighet. Nå er det bare et halvt år til OL begynner, og sammen med 13 andre medarbeidere er jeg i Newcastle for å planlegge sommerens store event.

I går kveld møtte vi med et femtitalls kirkeledere i Newcastle. Organisasjonen More Than Gold hadde invitert til et informasjonsmøte, hvor vi fikk lov til å presentere våre planer. Det ble en fantastisk kveld, hvor vi virkelig opplevde å bli ønsket velkommen til Newcastle av menighetene som var representert på møtet. Menighetene har blant ansatt to personer som nå skal jobbe for fullt med å koordinere sommerens aktiviteter.

Nå er det opp til oss å rekruttere 1000 nordmenn til å bli med. Allerede er det nesten 10 ungdomsgrupper som har meldt seg på, i tillegg til mange enkeltpersoner og noen familier. Det er langt til 1000… men jeg tror vi skal klare det.

Mer info? Gå til www.oliengland.no