Barn og Gud

Jeg har akkurat kommet hjem fra en spennende Gudstjeneste i NLM Hamar, forsamlingen vi er endel av her i Hamar. Det var Barnas Søndag, og barna stod sentralt i det meste som skjedde. I løpet av Gudstjenesten gjorde jeg meg noen tanker om barnas plass i forsamlingen.

“Vi må nå barna for å nå de voksne.” Jeg har av og til hørt det er blitt sagt at vi må nå barna med evangeliet, for at vi på denne måten kan få muligheter til å formidle evangeliet til deres foreldre. Dette er dypest sett en ganske avskyelig tanke. Slik blir barn gjort til et middel for å nå et mål, og barnas egenverdi forminskes til å være noe det ikke er; nemlig et objekt. Har det ikke en egenverdi å formidle kristen tro til barn? Har du noen gang hørt noen snakke om å etablere evangeliseringsarbeid blant voksne, fordi man vil bruke dette “strategisk” for å nå barna deres med evangeliet? Neppe.

“Sats på barna! De er fremtidens menighet.” Av og til snakkes det om at vi må drive barnearbeid, fordi dette er fremtidens menighet. Denne tanken er i beste fall en gedigen misforståelse av hva menigheten er. Barna er nemlig ikke fremtidens menighet. De er dagens menighet. Jesus sier at Guds rike tilhører barna. Barna er nemlig ikke morgendagens kirke. De er dagens kirke, akkurat på lik linje med ungdommer, voksne og eldre.

“Gud bruker bare voksne.” Av og til sitter jeg med følelsen av at vi tror det er en barneversjon av Den hellige ånd som er i barna, mens vi voksne har Den ordentlige hellige ånd. Den hellige ånd finnes ikke i to versjoner, en som passer for barn, og en som passer for voksne. Det er nemlig den samme Hellige ånd som bor i barna som bor i de voksne. Og Gud bruker barn til å utbre sitt rike, og til å velsigne andre mennesker, også voksne.

Dette siste opplevde jeg i dag.

Er Jesus og Gud den samme?

I Spjelkavik Kyrkje var det for noen få år siden en lengre debatt om man skulle godta Håkon Blekens glassmaleri i kirken. Kunstneren hadde nemlig malt Abrahams kniv som var løftet for å drepe sin sønn Isak. Biskop Odd Bondevik gav etter hvert etter for lokalt press, og glassmaleriet fikk sin plass i kirken. Dette var på mange måter en tidstypisk diskusjon. 


Utfordring: Vi mennesker kan aldri fullt ut kan forstå hvem Gud er. Han er vår himmelske far, men han er også et mysterium. Av og til hører jeg kristne si at gudsbilde i Det gamle testamentet er krevende. Det kan jeg forstå. Isolert gir enkelte tekster oss utfordringer. Dette skal vi som forkynnere og sjelesørgere møte med varsomhet. Som en annen respons til denne utfordringen hører jeg dessverre av og til mennesker ta snarveier, og hopper bukk over de store linjene i Bibelen. Det hevdes at Gud i GT ikke er den samme som Jesus i NT. Slik slipper man å forholde seg til bibeltekster som kan oppleves krevende. Da bærer det galt av sted.

Intet nytt under solen: Disse tankene er ikke av ny dato. Allerede bare noen tiår etter Jesu død, hevdet Markion det samme. Han var en rik mann, og hadde donert enorme pengesummer til kirken. Markion hevdet at Gud i GT og Jesus i NT er to ulike guddommer. På grunn av dette ble han erklært som kjetter, og kirken betalte tilbake pengesummene han hadde gitt. Omkring 200 år senere hevdet Arius at Faderen og Sønnen ikke var ett. Med Arius gikk det som med Markion, og kirkemøtet i Nikea bekjente i år 325 at Faderen og Sønnen er av samme vesen, som vi bekjenner i den nikenske trosbekjennelse. Hva sier så Jesus selv om dette spørsmålet? Hevdet apostlene at Gud i GT og Jesus i NT er to ulike guddommer?

Johannes: Dersom vi skal trekke en rød tråd gjennom Johannes evangelium, ser vi raskt at enheten og relasjonen mellom Faderen og Sønnen står sentralt. Prologen setter tonen, og bekjenner at Logos som ble sarx, er Gud fra evighet. I vers 18 skriver Johannes at ingen noensinne har sett Gud, men at Jesus har forklaret ham for oss. Slik bekrefter Johannes enheten mellom Gud i GT og Jesus i NT.

Johannes fortsetter sitt evangelium med å flere ganger referere til konfliktlinjen mellom fariseerne og Jesus.  Denne diskusjonen handlet nettopp om Jesu natur, hvor fariseerne mente Jesus bedrev blasfemi i høyeste potens, da han hevdet å være Gud.

Senere ser vi hvordan konflikten eskalerer, og fariseerne forsøker å stille Jesus til veggs med å ironisk spørre hvordan det er mulig at han har sett Abraham, han som enda ikke har feiret sin femtiende bursdag. Jesus begår så den største tenkelige «synden» som finnes; han hevder han selv er Gud. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» (Joh. 8:58)

Det var med navnet YHWH Gud åpenbarte seg for Abraham. Dette ordet har sin rot i verbet å være, og uttrykker den Gud som alltid har vært (han som er, var og være skal, som vi bekjenner i Lille gloria). Jesus erklærer med dette at han er himmelens og jordens skaper. Han er selvtilstrekkelig, og trenger intet annet for å eksistere. Som en respons til dette forsøker fariseerne å steine Jesus.

Syv ganger (Guds tall) i Johannes’ evangelium bruker Jesus denne tittelen om seg selv. Han proklamerer at Jeg er porten, Jeg er veien, sannheten og livet, Jeg er det sanne vintre, Jeg er verdens lys, Jeg er oppstandelsen og livet, Jeg er den gode gjeteren og Jeg er livets brød. Jødene som hørte dette, forstod veldig godt hva dette betydde; Jesus gjorde seg lik YHWH.

Da Jesus åpenbarer seg for disiplene for andre gang etter sin oppstandelse, er det Tomas som får Jesu oppmerksomhet. Etter å ha stukket hendene sine i sårene til Jesus, faller han ned på kne og bekjenner den første kristne bekjennelse: «Min Herre og min Gud!» (Joh 20:28). Dersom Tomas tok feil, ville Jesus ha korrigert sin gode venn, og kanskje sagt noe slikt: «Jeg kan kanskje være rabbien din, men Gud? Jeg har også oppstått fra de døde, men Gud? Nei, det er bare én Gud, og det er ikke meg».  Derimot tar Jesus i mot tilbedelsen fra Tomas, og slik bekrefter han sin egen guddommelighet.

Innåndet: Jeg tror vi lett havner på ville veier dersom vi begynner å lefle med tankene om at Gud i GT og Jesus i NT ikke er lik eller er ett. Å hevde denne ulikheten tar egentlig bort hele grunnen for Bibelens autoritet, siden NT flere steder erklærer at hele skriften (GT) er innåndet av Gud. Dersom Jesus ikke er ett med Gud, forsvinner også hele inkarnasjonens og forsoningens kraft, siden det da ikke var Skaperen selv som døde på korset og slik forsonte verden med seg selv. På denne måten mister vårt budskap sin legitimitet. Det er jo nettopp dette Lukas skriver, da han siterer den oppstandne Jesus: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.» (Luk 24:47-48) Jesus sier her at både forsoningen, evangeliets sentrale innhold og misjonens imperativ er bevitnet i Det gamle testamentet.

Skrift og tradisjon: Med bakgrunn i Skriften selv, kan vi ikke gjøre samme feil som både Markion og Arius, nemlig å avvise Jesu guddommelige natur, eller enheten mellom Faderen og Sønnen. Det vi av og til hører i dag, er nemlig ikke nye tanker. Det er gamle tanker som Kirken tidligere har avvist. La oss også i dag, med røtter i både Skriften og tradisjonen, gjøre det samme som kirkefedrene har gjort før oss.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, en sann Gud, fra evighet til evighet!

 

Æres den som æres bør. Til dette innlegget har jeg hentet inspirasjon fra tre av mine helter: Først fra en bibeltime tidligere leder i Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus holdt under Ungdom i Oppdrags Lederforum i Ålesund, 18. april. Pastor emeritus Reidar Paulsen i Bergen har også skrevet om dette på sin blogg: http://basileia.no/2012/04/22/det-gamle-testamente-foreldet-og-utdatert/ I formiddag hadde jeg en spennende samtale med Forlagssjef Asle Dingstad i Luther, om blant annet dette emnet.

«4-14 vinduet»: Det nye vinduet vi må nå med evangeliet

Dette er en artikkel som står på trykk i Dagen 4. april 2012:

 

Luis Bush er kjent for mange som en av de viktigste, internasjonale misjonslederne i verden. Gjennom sitt nettverk og strategiske arbeid, motiverte han tusener av mennesker på 90-tallet til misjon. Det var Bush som først begynte å snakke om «10-40 vinduet», den delen av verden hvor det bor flest såkalte unådde folkeslag.

Vi som arbeider med misjon, erkjenner at begrepet «unådde folkeslag» ikke alltid er et hensiktsmessig begrep, og at begrepet kan føre til en forenkling av en mer komplisert virkelighet. Det hevdes at rundt 6000 folkeslag i dag er i kategorien unådd, altså at de ikke har en stedegen, livskraftig kirke som er i stand til å multiplisere seg selv uten hjelp utenfra. Av disse finnes det omkring 1500 folkeslag som er helt uberørt av evangeliet, altså at de ikke har noen kristne i sin midte, ingen kirker, ingen Bibel eller ingen misjonærer.

Misjonslederen Luis Bush har ikke lagt inn årene, og har i løpet av de siste årene arbeidet målrettet med å finne nye strategiske begreper som kan hjelpe oss til å gjøre mer misjon. Mens man av overnevnte grunner snakker mindre og mindre om «10-40 vinduet» i dag, snakkes det nå mer og mer om «4-14 vinduet». Dette står ikke i motsetning til «10-40 vinduet», men begrepet har som mål å fungere komplementerende. Dette nye begrepet beskriver rett og slett alle mennesker på jorden mellom fire og 14 år.

Barn utsettes for mer eller mindre de samme impulsene, verden over.  De lytter til den samme musikken, benytter samme sosiale medier og ser de samme filmene. For eksempel er Indonesia landet i verden med nest flest brukere av Facebook. Siden generasjonsforskjellen mellom tidligere generasjoner og dagens barn er så store, vil ikke gårsdagens begrep og virkemidler nødvendigvis fungere. Derfor trengs det nye virkemidler, og disse virkemidlene er i stor grad av digital art.

«4-14 vinduet» består av 1/3 av jordens befolkning. Multinasjonale selskaper står klare til å «omvende» denne «folkegruppen» med sitt budskap, og mottakelig som de er, tar de i mot impulsene de får. Hver uke blir det født nesten 2,7 millioner nye verdensborgere, noe som betyr omkring 140 millioner mennesker hvert år. I løpet av det neste tiåret vil jordens befolkning øke fra syv til åtte milliarder mennesker. 1/3 av jordens befolkning er nå under 15 år.

Denne generasjonen kalles online-generasjonen. 300 millioner smart-telefoner ble solgt i 2010, og dette tallet øker dramatisk. Hvem er disse brukerne? Jo, primært unge mennesker. Dagens smarttelefoner har like stor datakraft som Apollo hadde da den reiste til månen i 1969. I løpet av de neste fem årene vil majoriteten av datatrafikk være via mobiltelefoner. Siden oppstarten av Facebook frem til 2011, ble 50 milliarder bilder lastet opp. I dag er tallet mye høyere. Dersom du googler «Jesus», vil dette gi deg 165 millioner treff. Mens hvis du googler «porn», vil dette gi deg 1,85 milliarder treff. Barna påvirkes. Spørsmålet kirken må stille seg, er om den er tilstede der de påvirkes.

Statistikker forteller at ca. 80 % av dagens aktive kristne, tok valget om å følge Jesus før de fylte 18 år. Luis Bush sier at «4-14 vinduet» er den største utfordringen kirken kanskje noensinne har stått overfor. Jeg tror han har rett.

Preken på Palmesøndag

Teksten i dag er hentet fra Evangelisten Matteus, kapittel 21, vers 1-17:

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:5 Si til datter Sion:Se, din konge kommer til deg,ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»  12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Før vi begynner å snakke om dagens tekst, vil jeg forklare et begrep for dere. Vet dere hva en «stammegud» er? En stammegud er en guddom som er begrenset til å være gud for enten et folkeslag, en klan, en familie eller et folk innenfor et geografisk område. En stammegud har også karaktertrekk som vil preges av denne begrensningen. Han er noens gud, men ikke alles gud. De som tilber denne stammeguden, tenker om denne guden at «dette er min eller vår gud». Han er for meg, og dermed underforstått mot de andre. Mennesker som ber til sin stammegud, ber gjerne om at de skal bli velsignet med god helse, god økonomi, mange barn, lykke og fred. Samtidig kan de gjerne be sin stammegud ødelegge for de andre, slik at de ikke skal få barn, møte motgang eller tape i krig.

Hvilket Gudsbilde Abraham hadde, da YHWH åpenbarte seg for ham første gang, vet vi ikke så mye om, men sannsynligvis trodde Abraham at Jahve var hans stammegud. Hva var det Gud sa? Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1. Mos12:-1-3)

Alt Gud her sier, stemte nok med Abrahams verdensbilde, helt til siste del: Jeg velsigner deg, fordi du skal velsigne alle andre folkeslag på jorden.

Guds ulike navn i Det gamle testamentet sier oss noe om Gud. Disse navnene sier enten noe om hans karakter, eller hans natur. Hans karakter beskriver hvordan Gud er, mens hans natur beskriver hvem Gud er. Til Abraham åpenbarer Gud seg som YHWH, Jahve. Dette navnet betyr bokstavelig talt «Jeg Er», og kommer fra verbet å være. Det beskriver den Gud som alltid har vært, som er nå og som komme skal. Navnet minner oss om Lille Gloria, som ofte proklameres i Den norske kirke, etter at presten er ferdig med sin preken: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet. Jahve er Herre over alt, han som ikke trenger noe for å eksistere, som har livets kilder i seg selv.

Det er ikke en lokal stammegud som åpenbarer seg for Abraham, men derimot hele jordens Gud, skaper av alt, alle tings opphav og opprettholder av alt liv.

 

Jesus er Gud

Så tilbake til teksten for i dag:  Hvorfor ville fariseerne og de jødiske lederne drepe Jesus? Jo, han bedrev blasfemi. Og det i høyeste potens. Han brukte nemlig Guds navn om seg selv, og på denne måten erklærte selv at han var YHWH. Blant annet i Johannes evangelium sier han at før Abraham Er Jeg (Joh 8:58)

Syv andre ganger i dette evangeliet bruker Jesus Jeg Er for å beskrive sin karakter:

– Livets brød Joh 6:35

– Verdens lys Joh 8:12

– Porten (til Gud) Joh 10:9

– Den gode gjeteren Joh 10:11

– Oppstandelsen og Livet. Joh 11:25

– Veien, sannheten og livet Joh 14:6

– Det sanne vintre Joh 15:1

Fordi Jesus på denne måten gjorde seg ett med Gud, var dette den største blasfemi. Straffen var i følge jødenes forskrifter, døden.

 

Jesus krones som konge

Jødene trodde Messias skulle komme. De tolket profetiene slik at dette var en frelsergud som skulle befri dem fra romerne og gjenetablere Davids Kongerike. Dette var en av årsakene til at han ble omtalt som Davids Sønn.

Da han rir inn i Jerusalem på palmesøndag, gjør han dette på et esel.  Hvorfor valgte ikke Jesus en hest? Å ri på en hest kunne symbolisere krig, mens det å ri på et esel kunne symbolisere fred.

Innmarsjen i Jerusalem tolkes av Matteus som en oppfyllelse av en Messiasprofeti fra Sak. 9:9, som jødene kjente til: Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. Mens Jesus sitter på ryggen til eselet, får folket et lite profetisk glimt. De gjenkjenner innmarsjen som oppfyllelsen av Messiasprofetien fra Sakarja! Profetien går i oppfyllelse! Og det rett foran deres øyne. Som en respons på dette, begynner de spontant å rope: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Hva er det de egentlig sier? Jo, de erkjenner at Jesus kommer i Herrens navn. Hvem sitt navn er dette? Jo Messias kommer i navnet til Jeg Er, Jahves navn. Med andre ord erkjenner de at det er Gud som sitter på eselets rygg, og at han kommer! Slik proklamerer de at Jesus er Konge, han er Messias, han som kommer i Herrens navn, i Jahves navn.

Jahve er han som var, som er og som kommer. Jesus er med andre Gud selv. Det er Gud som kommer ridende på et esel. Ikke i krig, men i fred, for å stifte fred mellom menneskene og Gud. Senere i teksten, ser vi at også barna i templet roper dette til Jesus: Hosianna Davids sønn!

Også Israelsfolkets bilde av Gud, var preget av stammegudstenkningen. Han var deres gud, ikke noen andres gud. De hadde forstått første del av løftet til Abraham: Jeg skal velsigne deg! Men de hadde ikke forstått andre del, nemlig at Gud velsigner Israel med en hensikt, slik at alle folkeslag på jorden skal bli velsignet.

På palmesøndag krones Jesus som konge, kongen som er på vei for å dø. På palmesøndag krones han som konge, ikke bare for jødefolket, som deres stammegud, men han krones som alle folkeslags konge.

 

Vår utfordring

I dette ligger vår utfordring: Hvordan tilnærmer vi oss Gud? Behandler vi Gud som vår stammegud? Eller tilnærmer vi oss Gud som hele universets Gud, han som er fra evighet til evighet? Gud er ikke skapt for vår skyld. Det er vi som er skapt for hans skyld. Han som er alle folkeslags Gud. Jesus er konge, ikke bare min konge, men alles konge. Hans kongemakt er ikke avhengig av menneskers respons eller tro. Uavhengig av dette er han konge. Og da er det vår utfordring å krone ham som konge i våre hjerter, og omtale ham som alle folks konge. Kun i rammeverket av at han er herre over alt, er han min konge.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet.

 

Dette er utdrag fra min preken i dag, i NLM Hamar Misjonsforsamling.