Hva kan mennesker vite om Gud?

Denne uken underviser jeg på DTS-en i Rogaland. 21 sultne studenter sitter i klasserommet. Spørsmålene og kommentarene sitter løst. Et av spørsmålene i dag handlet om vi mennesker i det hele tatt kan vite noe om Gud.

Ungdom i Oppdrags motto er “Å kjenne Gud og gjøre ham kjent”. Mottoet forutsetter en sannhet, nemlig at vi mennesker kan kjenne Gud. Men kan vi egentlig det? I så fall, hvordan? Og, hva kan vi egentlig vite om Gud?

Jeg tror ikke vi mennesker kan vite alt om Gud. Det ville gjort oss selv lik Gud. Gud er et mysterium vi kan ane og bare delvis forstå. Derfor er vårt kjennskap til Gud begrenset. Dog, vi kan likevel kjenne Gud og bli bedre kjent med ham.

Jeg tror vi kan vite noe om Gud på to ulike måter:

1. Gjennom naturen åpenbarer Gud seg. Skaperverket forteller noe om hvem Gud er. Han er kreativ, kunstnerisk, detaljert, har humor (bare tenk på hvordan froskene ser ut!) og han verdsetter skjønnhet. I tillegg kan vi forstå noe av hvem Gud er gjennom å se på oss mennesker. Vi er skapt i Guds bilde. Ved å se på oss selv, kan vi ane noe om Gud: Vi er moralske vesen som delvis er født med evnen til å sjeldne mellom rett og galt. Dette forteller oss om en moralsk Skaper. I tillegg har vi følelser og rasjonelle evner. Dette forteller oss også at Gud har samme egenskaper (uten at vi kan sammenligne våre følelser og logiske evner med Guds). Dette kalles generell åpenbaring, og er gitt alle mennesker.

2. Gud åpenbarer seg også for oss mennesker individuelt. Dette skjer primært gjennom Bibelen, gjennom summen av nedtegningene mennesker har gjort i løpet av tusener av år. I sitt ord stiger skaperen, frelseren og dommeren frem i historien og åpenbarer seg for oss lesere. Fordi enkeltmennesker har opplevd å møte Gud personlig, slik som for eksempel Abraham og Moses gjorde, kan vi forstå mer av hvem Gud er. I tillegg kan vi erfare Gud emosjonelt i dag. Han berører våre liv, han gir oss bønnesvar og han griper inn, også i dag. Dette kan vi kalle spesifikk åpenbaring.

Selv om vi kan kjenne Gud intellektuelt, emosjonelt og gjennom å studere skaperverket, vil vi ikke endelig se Gud slik han er, før vi selv får se Jesus, ansikt til ansikt.

Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

(1. kor 13,12)

Bildet av Gud er som et uferdig mosaikkbilde. Når vi står med nesen inntil bildet, ser vi bare en liten del. Men når vi stiger tilbake noen skritt, oppdager vi mer av helheten. Men mosaikkbildet blir ikke komplett før vi en dag får se Jesus, slik han virkelig er. Når det er noe vi ikke forstår (og det er det for meg), så forteller Hebreerbrevets forfatter oss at Jesus er et bilde av hans vesen (Hebr 1,3). Slik Jesus er, slik er Gud. Målet mitt er å oppdage mer og mer av dette mosaikkbildet her på jorden. Og kanskje er det slik for noen andre og, slik det er for meg, at jo mer jeg ser, jo mer forstår jeg hvor lite jeg ser?

Fire av fem forlater kirken

Jeff Fountain fra New Zeeland ledet Ungdom i Europa frem til for et par år siden. Han er historiker av utdanning. Hver uke skriver han sitt Weekly Word. I kveld mottok jeg denne ukens ord, og tenkte å dele dette på bloggen min:

As my train rumbles through the snowy countryside of Moravia in the Czech Republic, my thoughts go back over a problem vexing youth leaders from across Europe this past weekend in Bratislava.
Research presented at the Pentecostal European Forum of Youth Ministries (PEFY) revealed that the youth ministeries represented were losing four out of every five young people to the church as they grew into adulthood. For some reason, youth were voting with their feet against church and/or Christianity.
I sat bolt upright in my seat. This was serious! The Pentecostal churches were supposed to be on the cutting edge of church growth around the world. Yet here in Europe something appeared to be missing in the credibility, relevance or reality of the faith in the eyes of the youth. Four out of every five!
If true for those churches, it was very likely true for other denominations too. We were not doing a good job, it seemed, in discipling youth, and enabling them to engage constructively and critically with today’s world.

Perceptions
From my own sons’ attempts to educate their father, I have understood that the world they have grown up in has been changing more rapidly than our ability as the church to contextualise.
Youth culture and social media have created a world even among church youth of strong ‘tribal’ loyalities to peers and a ‘now’ orientation coupled with bleak future prospects; liberal attitudes to sex and four-letter-words yet strong feelings on justice and environmental issues; but with almost no awareness of Christianity’s role in shaping western freedoms and values.
For them, the church often seems to be self-centred, living in its own bubble, unaware of real issues of daily life, concerned with the ‘spiritual‘ on Sunday but not with the ‘secular‘ Monday to Saturday.
We may want to object and defend the church with a dozen examples proving the opposite; but what counts is perceptions. Youth are preceiving something that drives them out the back door. Four out of every five!
Recently my eye caught the title of a book on sale at a US airport I was passing through: ‘UnChristian: what a new generation really thinks about Christianity’. The name of the Barna Group on the cover told me it would contain reliable research data, while the blurb told me that ‘young Americans share an impression of Christians that’s nothing short of …. unChristian’, or unChrist-like.
While Christians are supposed to represent Christ to the world, something obviously has gone terribly wrong. The frank honesty of youth reflected in the book’s title lay behind the figures presented in Bratislava. The problems seemed to be common on both sides of the Atlantic.
Christians, the book claimed, were seen by youth to be hypocritical, saying one thing but living something different. The church railed against some sins, especially of a sexual nature, but not others, such as pride, materialism, injustice and the abuse of the environment. As one young single mother was quoted, ‘that made it hard to care what they said’.

Compassion
Jonathan, aged 22, saw Christians enjoying ‘being in their own community. The more they seclude themselves, the less they can function in the real world. So many Christians are caught in the Christian “bubble”’. Christians were boring, unintelligent, old-fashioned and out of touch with reality, according to the youth researched.
Christians, they perceive, are anti-homosexual, showing contempt for gays and lesbians. And here we encounter a significant shift in how the young generation views homosexuality as a legitimate lifestyle compared to their parents’ generation. Shouldn’t Christians show compassion and love to all people regardless of their lifestyle, they ask, without compromising biblical standards?
Ouch! This hurts. It disturbs the comfort of our safety zone. It may even force some of us to ask the question we thought we’d answered long ago: ‘How do I truly become Christian?’ And, ‘what does it mean to follow Christ and represent him in today’s culture?’
As my train brings me closer to my destination of Herrnhut across the border in Germany, I think of the movement of Moravian refugees nurtured there nearly 300 years ago. That in turn inspired other dynamic movements like the Methodists, who captured the imagination of a generation lost to the church with a fresh incarnation of the love, grace and compassion of Jesus.
May God do it again.

Past WW’s may be read and downloaded at: www.schumancentre.eu/category/weeklyword To subscribe or unsubscribe go to the ‘Subscribe to the Weekly Word’ menu on www.schumancentre.eu/subscribe

Vil “encounter” med Gud fikse alt?

Et av “moteordene” blant endel karismatiske kristne, er encounter. Google oversetter dette med “å møte” eller “støte på”. Å encounter med Gud er noe av det jeg lengter etter mer av.

Jeg møter med jevne mellomrom kristne som har fått en spesiell åpenbaring av en spesifikk sannhet fra Guds ord. Dette er nydelig. Men av og til er det som om enkelte av disse drar denne sannheten så langt, at summen av det som formidles ikke alltid blir helhetlig, eller i verste fall, faktisk usant.

En av mine store helter er Jim Orred. Han er en av lederne for Ungdom i Oppdrag på Kona, Hawaii. Her om dagen skrev han et blogginnlegg om nettopp encounter. Her beskriver mye av det samme jeg selv har tenkt, men som jeg selv ikke har fått satt ord på.

Tenkte jeg ville anbefale bloggen hans. God lesing!

«Multipliser alt med ti!»

«Tenk deg at arbeidet du leder blir ti ganger så stort. Legg til en null på alle tallene dine; budsjetter, medarbeidere, skoler, misjonærer.»

Tenke nytt: Stephe Mayers, leder for Ungdom i Oppdrag Europa, utfordret meg denne uken til å tenke utenfor boksen. I mitt stille sinn begynte jeg å se for meg at Ungdom i Oppdrag Norge hadde 2700 medarbeidere, 80 sentre, 1300 DTS-studenter i året, over 1000 langtidsmisjonærer og 7-8000 personer utsendt på kortidsmisjon hvert år. Ingenting tilsier at dette kommer til å skje med det første, men likevel, tanken på ti-gangen stimulerte nye tanker. Stephe’s hensikt var å hjelpe oss å tenke større, tenke nytt og heve blikket vårt utover. Og han lyktes.

Riga: Jeg møtte Stephe på Ungdom i Oppdrag Europas ledersamling denne uken. Den ble avholdt i Riga, og 150 deltagere fra over 30 land var med. Det ble en opptur. Tema var «Growth and Multiplication», og dette gikk som en rød tråd gjennom hele den fem dager lange samlingen.

Lang liste: UIO Europa har opplevd vekst i løpet av de siste årene. På ledersamlingen ble listen over europeiske byer hvor det i dag etableres nye arbeid, presentert. Jeg ble imponert over hvor lang listen er, og vi i UIO Norge er involvert på 10-12 av disse stedene. Etter at jeg kom hjem, har jeg fortsatt å tenke på dette, og tankene har surret mer eller mindre kontinuerlig rundt i hodet mitt siden jeg kom hjem.

Bærekraft: Å starte et nytt arbeid er i seg selv ikke så vanskelig. Det fordrer et team som er overgitt til hverandre, til en felles visjon og at de har en tydelig strategi som de følger. Derimot er det krevende å etablere et arbeid som er bærekraftig. Og bærekraft bør være målet for alle nye UIO-arbeid som nå etableres.

Hva gir et pionerarbeid bærekraft? La meg peke på noen elementer:
Multiplikasjon: Et arbeid er ikke bærekraftig før man har lykkes med å multiplisere seg selv, både på andre steder eller av nye tjenester der man er.
Neste generasjon: Vi trenger å se at arbeidet fortsetter å vokse, selv etter at pionerene har gått inn i nye roller.
Lokalt uttrykk: Det nyetablerte arbeidet trenger å bli gjenkjent av andre lokale kristne som «en av dem». Før dette skjer, oppfattes vi bare som en fremmed fugl i landskapet som kan forsvinne like fort som vi kommer.
Økonomi: Det er helt nødvendig at et nyetablert arbeid blir uavhengig økonomisk, og har egne økonomiske muskler.
Tidsperspektiv: Skal man lykkes med å bygge noe som varer, trenger vi å være overgitt til en oppgave, ikke til en tidsperiode. Vi overvurderer ofte hva vi kan gjøre på to år, men like gjerne kan vi undervurdere hva vi kan gjøre på ti år.
Enkel modell: Vi trenger å bygge enkle og billige modeller som lett kan kopieres. Dersom modellene våre blir for kompliserte, er de vanskelig å drifte, samt krevende å multiplisere.
Juridisk rammeverk: Vi trenger å etablere gode juridiske enheter. Dette vil holde oss ansvarlige overfor landets myndigheter, samt gi oss lokal identitet som andre kan forholde seg til.

SOPL: For å lykkes med å vokse på en bærekraftig måte, trenger pionerene våre både god opplæring og strukturer som sørger for god oppfølging. Derfor har vi etablert School of Pioneering and Leadership på Grimerud. Neste skole starter 15. september 2013, og kurset varer i tre måneder. Vi fokuserer primært på prinsipper istedenfor metoder, og mål istedenfor strategier. Vi ønsker  at studentene først og fremst skal lære seg å tenke riktig, slik at de kan bygge bærekraftige prinsipper inn i sine pionerarbeid. Vil du lære mer om skolen, kan du gå hit. Fra forrige kurs, er stab og studenter nå med å etablere nye arbeid i syv ulike land i Europa.

Sannhet: «The best is yet to come» er en klisje som ofte gjentas. I tilfellet Ungdom i Oppdrag Europa, tror jeg dette er sant. Jeg tror «the future is bright!».

Ledersamling for Ungdom i Oppdrag Europa

I morgen tidlig setter jeg meg på flyet til Riga, hovedstaden i Latvia, for å delta på Ungdom i Oppdrag Europas ledersamling. Hele 150 personer er påmeldt og jeg ser frem til inspirerende dager.

Min første ledersamling i UIO Europa var tilbake i januar 2002, i Den Bosch, Nederland. Da jobbet jeg i Romania og var ansvarlig for arbeidet der. Siden den gang har disse møtene vært avholdt cirka annenhvert år. For fire år siden opplevde jeg det skjedde et skifte. Da møttes vi i Berlin, og tema den gang var “Ships and Cities”. Istedenfor å rapportere fra de to siste årene siden vi var samlet sist, snakket vi heller om årene som skulle komme, og hvordan vi kan forme fremtiden. Tema den gangen beskrev nemlig et gryende fokus for UIO Europa, nemlig å etablere nye arbeid i Europas byer, samt å gjenreise “skipstjenesten” i UIO, etter at Mercy Ships og UIO skilte lag, noen år tidligere.

For to år siden ble den europeiske ledersamlingen avholdt i Budapest. Den gang var tema “Pioneering and Partnering”, noe som var en fortsettelse på tematikken fra dagene i Berlin; og enda tydeligere ble det understreket viktigheten av å tenke nytt, samt å jobbe sammen for å etablere nye tjenester i Europa.

I løpet av de siste årene har Ungdom i Oppdrag Norge gjort som flere andre. Vi ønsker å pionere nye misjonsarbeid i Europa. I dag er vi UIO Norge overgitt til 10-12 nybrottsarbeid i Europa. Vi har faste medarbeidere på de fleste av disse stedene, og i løpet av 2014 skal dette etter planen være på plass i alle byene vi fokuserer på.

Jeg tror disse dagene som ligger foran oss i Riga vil bli både viktige, strategiske og inspirerende. Og det kommer til å bli mye moro. Det blir det alltid når vi samles.