Refleksjoner fra Island

48 timer er ikke lenge. Likevel, i løpet av våre to døgn på Island har jeg opplevd mye.

Ungdom i Oppdrag har en lang og rik historie på Island. I går kveld møtte en pensjonert prest på Sagaøya som fortalte meg hvordan Ungdom i Oppdrag Island ble etablert i 1976 og hvordan det ble nedlagt nesten 20 år senere. Det var både en oppmuntrende og trist historie. Det var oppmuntrende å høre om hundrevis av unge islendere involvert i Ungdom i Oppdrag i løpet av disse årene. Mange kristne ledere på Island i dag, fikk møte Jesus gjennom denne ungdomsbevegelsen som preget Island for 30 år siden. Samtidig var det trist å høre om hvordan arbeidet ble lagt ned.

For fem år siden flyttet et team fra Nederland hit for å reetablere et Ungdom i Oppdrag-arbeid. De har i løpet av disse årene fått gjort mange gode ting, blant annet kjørt flere DTS-er, tjenestegjort i menigheter og tatt imot mange team fra hele verden som har betydd mye for mange tenåringer. Men de har dessverre ikke lyktes med å rekruttere islendere til å jobbe i UIO, og når teamet planlegger å avslutte sin tjeneste her i 2014, er det ikke en tydelig plan for videreføring av arbeidet.

Et av målene våre for besøk var å bli kjent med øya, puste litt islandsk luft og se på mulighetene for om vi kunne være behjelpelig med å overta stafettpinnen fra nederlenderne. Ennå er det alt for tidlig å si noe om hvordan dette eventuelt kan se ut, men vi har i hvert fall fått håp om at det kan skje.

Det viktigste vi kan gjøre i dagene og månedene som kommer, er å be bønnen Jesus lærte oss å be; nemlig om at Høstens Herre må drive arbeidere ut (Luk 10,2). For at vi skal lykkes, trengs det at unge mennesker blir kalt av Gud til å flytte hjemmefra og slå røtter her på Sagaøya.

På samme måte som resten av Europa, preges også Island av at kirken mister fotfeste blant unge mennesker. Samtidig fikk vi også se hvordan unge mennesker uten kristen bakgrunn, møter Jesus. Mandag kveld deltok vi på en samling med 160-180 ungdommer, hvor evangeliet ble forkynt og mange mennesker søkte forbønn. Dette er et tverrkirkelig arbeid som har pågått i et par år, og samler hver mandag et stort antall mennesker til forkynnelse, lovsang og fellesskap. Mange av ungdommene som kom, har ikke bare røyket Prince Mild, for å si det slik…

Vi lærte også at Island aldri har hatt en skikkelig misjonsbevegelse, selv om flere enkeltpersoner har reist ut som misjonærer fra øya. Kan vi være med å be om at Høsten Herre kan drive ut en bølge unge misjonærer til unådde folkeslag fra Island? Salme 2 oppmuntrer oss å be Gud om å gi oss folkeslagene som arv. Hvilke folkeslag er Islands arv? Jeg vet ikke, men jeg vet at Høstens Herre vil gi kirken på Island en arv blant folkeslagene, dersom de ber ham.

2 tanker om “Refleksjoner fra Island

  1. Hei hei,

    Jeg fikk denne linken sent fra en venn i Norge. Høsten 2001 ble jeg og mannen min frelst og man kan egentlig si at det hadde sine røtter i Ungdom i Oppdrag, fra Island. Mine svigerforeldre ble frelst igjennom deres arbeid mange år før.

    Jeg har hatt gleden av å få besøk av to DTS-team, et på Egilsstadir og det siste i Pokot, Kenya. Stor velsignelse for oss familien og stedene vi bodde på!

    Vi får be om at festivalen Håp, som blir i Reykjavik i slutten av september kan være starten på en ny vekkelse her blandt de unge.

    Jeg har hatt gleden av å reise på vegne av det islanske misjons sambandet SIK til Kenya og være misjonær. Familien var der under NLM’s paraply i 2 år. SIK ble dannet i 1929, så det er litt feil å si at “Island aldri har hatt en skikkelig misjonsbevegelse” – mange har reist ut på vegne av SIK. Nå har de misjonær i Japan og mange korttidsmisjonærer som reiser henholdsvis til kenya og Etiopia.

    Gud velsigne dere og deres arbeid!

  2. Hei Fanney,
    Takk for kommentar. Kjekt å høre!
    Min kommentar om islandsk misjonsbevegelse ble litt for upresis. Det ser jeg nå i ettertid. Beklager!
    Jeg bygget min konklusjon på det flere på Island nevnte for meg, nemlig at misjonstanken aldri har preget islandsk kirkeliv på samme måte som den har gjort i Sverige, Finland og Norge. Mitt anliggende var å peke på at her er mye ugjort, og potensialet for større misjonsengasjement burde være tilstede.
    Gud velsigne deres arbeid i Kenya og Island!
    Andreas

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *