I går besøkte jeg en flyktning fra Syria

I en nedslitt bydel i Amman besøkte jeg Abu Sahid. Jeg vet nesten ingenting om ham, bortsett fra at han er gift, har fire barn hvor den eldste egentlig skulle gått i fjerde klasse. Sammen med kona bor han i en tom kjellerleilighet med kalde murvegger og tepper på gulvet. Noen sofaputer lå i et hjørne av det jeg tror var en stue. Eller kanskje var det soverommet? Muggstanken kjente vi allerede mens vi stod utenfor inngangsdøren. Etter å ha sittet på gulvet i 45 minutter var jeg blitt vant til lukten av mugg, men derimot var leddene mine stive og støle.

For ti måneder siden flyktet Abu Sahid fra krigen i Syria. Abu Sahid snakket til meg gjennom en tolk. Hvis jeg hadde vært i Abu Sahids sko, ville jeg nok følt meg som et dyr i dyrehagen som var til utstilling for turister. Jeg opplevde meg som en inntrenger som invaderte et menneske i en ytterst sårbar situasjon. Det kjentes ikke godt. Men da vi gikk, sa sosialarbeideren at det var viktig at Abu Sahid kunne fortelle meg sin historie. Noen fra et annet land hadde hørt på ham. Slik visste han at han ikke var alene i verden.

I Syria var Abu Sahid velstående. Han eide to supermarkeder, hadde sin egen villa og levde et godt liv. Så kom krigen. President Assads styrker tok den ene butikken. Deretter ble den andre butikken overtatt av opprørsstyrkene. Tilslutt så han ingen andre muligheter enn å flykte. Abu Sahid lurte på hva som hadde skjedd med huset. Han visste ikke. Nå brukte han sine siste sparepenger på å betale dyr husleie i Amman for tre små rom med murvegger og mugglukt. Av sosialarbeideren fikk de madrasser og puter. Slik kunne de i hvert fall sove relativt mykt.

Før vi gikk, ville Abu Sahid at vi skulle be sammen. Sosialarbeideren var kristen. Abu Sahid muslim. Vi stod i en ring sammen med åpne hender vendt ut fra kroppen. Sammen bad vi om at Gud skulle hjelpe. Jeg fikk også beskjed om å be. Jeg bad til Gud i navnet til Isa al Masih – Jesu navn slik det skrives i Koranen. Det ble en merkelig bønnestund. Da vi var ferdige med å be, dro vi hendene over ansiktet. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg gjorde bare det samme som sosialarbeideren og Abu Sahid. Abu Sahid takket oss for besøket. Han var tydelig glad for at noen kom.

Vi satte oss inn i bilen og kjørte til neste familie på listen. På veien sa sosialarbeideren at Abu Sahid var blant de privilegerte. «Kona hans hadde gifteringen på. Den selger de ikke før de må», sa han.

Jordan har ca. 6,4 millioner innbyggere, og har snart tatt i mot 600.000 registrerte flyktninger fra Syria. Dette tallet stiger hver eneste dag. Totalt er det ca. 2,5 millioner mennesker som har flyktet fra Syria. Kilde: http://data.unhcr.org/syrianrefugees/regional.php

Det snakkes om 6,5 millioner internt fordrevne flyktninger i Syria. Sammen med noen kolleger fra Ungdom i Oppdrag har jeg vært tre dager i Jordan for å bli kjent med forholdene og vurdere oppstart av arbeid blant syriske flyktninger, i samarbeid med lokale partnere.