Hvor er du plassert?

I går fikk jeg en e-post av min gode venn Jim Orred. I ny og ne sender han meg noen refleksjoner. Alltid spennende lesning. Her er mailen jeg fikk i går:

My wife, Judy, likes to say that we’re all on ‘the spectrum’! What does that even mean? My colleague tells the following story of his growth in spiritual leadership:

A trusted prophetic person gave me a word: “God wants to give you a shepherd’s heart.” 

Oh no! I thought, “I don’t want one, and I don’t like that word.”

I am wired for the task and wake up every day wanting to get the job done. 

He describes how he had to learn that any leadership role necessarily included dealing with relational strains and conflicts. Not his favorite thing at all. He did grow in this area, but it will never be his strong suit. Nor should it.

Task-orientation or people-orientation? Everyone falls somewhere on that spectrum. People-oriented or ‘get the job done’-oriented. Think about it: this applies to any part of organized life: family, church, or business.

Apple visionary Steve Jobs was not known from his personal charm. But I’m so glad that he lived, created products like the MacBook Air I’m using as we speak. He was not easy to work closely with. But he led with innovation and created huge successes in business.

The pot can’t say to the potter, ‘I don’t like how you made me.’

But we do. Behind closed doors in our minds. All of us. Maturing happens when we understand and embrace the truth about how we are wired. And how others are.

And when we position ourselves in a fit with others resulting in growth. This means that we will seek more than personal comfort. There will be disagreements, tension, and challenges. 

If you get married, you will find someone different than you. That can create a family. It’s not easy. But the goal is not just to feel good

In any organized group, success only happens when people are joined together. People with diverse talents. 

In the world of team sports, who is the most important person? The star player or the head coach? Is defense or offense more important? Or the media that bring sports into the lives of millions? Without owners and management, you would never have stadiums built, tickets sold, or contracts signed.

Which role is more important: the chief executive of a company or middle management? The research and development team or marketing? Creatives or lawyers?

Then the answer is both/and. Life must be lived in teams, and each role is necessary. Especially yours! You and I will view the world through our particular value system. Your role is vital, and you should feel that your gifts are important. Because they are when seen in a larger context.

Leaders that grow organizations must deal with all of the various people and their strengths and weaknesses. Leaders must cast vision, initiate new things, and work with objectives, strategy, and tactics. But if they don’t create a culture that values people and relationships their success will be short-lived and turbulent.

So my questions to you are: Where are you on the spectrum? And how will you position yourself to join others and make some initiative successful? What do you bring to the table?

The Kingdom is promised to experience exponential growth. This means greater numbers, as well as greater depth. Quantity and quality. Breakthrough and sustainability. It’s never either/or.

I hope your week goes well, and you find a way to be a part of the expansion of God’s Kingdom wherever you find yourself ‘all-in’ this week!

Ikke flere norske misjonærer?

«Målet er ikke lenger å sende ut misjonærer». På førstesiden av Dagen fredag 27. september, forkynte Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS, følgende: «Målet er ikke lenger å sende ut misjonærer».

Etter å ha hostet bort morgenkaffen som hadde satt seg fast i halsen, kunne jeg konkludere med at deskjournalisten i Dagen nok hadde inntatt en litt for stor dose Möllers tran. I selve artikkelen leste vi nemlig at NMS skal fortsette å sende ut misjonærer. Det vil bare se annerledes ut enn før.

I artikkelen sier Huseby sier at NMS vil ta konsekvensen av det nye globale misjonsparadigmet; nemlig at misjon ikke lenger går fra Vesten til resten, men at det går i alle retninger.

I tillegg snakker Huseby om strategiske og kulturelle årsaker til endringer, og at økonomiske ressurser ikke er ubegrensede. Dermed er det ikke sikkert det er rett at norske misjonskroner skal betale nordmenn for en jobb som andre kan gjøre både rimeligere og ofte bedre.

Huseby har rett i at misjonsarbeidet globalt har endret seg de siste 20 årene. Og dette må vi alle ta konsekvensene av. Men jeg tror vi alle er enige i at norske misjonærer fortsatt kan og skal spille en rolle. Likevel medfører Husebys resonnement en real utfordring – og kanskje en felle.

Dette berører generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland. I samme artikkel peker Åsland på sammenhengen mellom utsendte misjonærer fra Norge og vårt misjonsengasjement; færre norske misjonærer kan føre til lavere misjonsengasjement i Norge.

«Mye er i endring, men vi vil holde fast på at det er en del av misjonsoppdraget å sende ut så mange vi kan fra Norge», sier Åsland videre.

Selv om global misjon gjennomgår et stort skifte, så mener jeg at tiden for norske misjonærer ikke er over. Og det er det vel knapt noen misjonsleder som mener. Spørsmålet handler derimot om hvilken rolle norske misjonærer skal spille i dag. Og her har nok norske misjonsorganisasjoner en litt ulik tilnærming.

Jeg har respekt for de strategiske valgene for eksempel NMS tar. Samtidig velger Ungdom i Oppdrag en annen tilnærming.

Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut så mange misjonærer fra Norge som mulig, og da særlig til unådde folkeslag og Europas storbyer. På kontoret vårt ber vi derfor hver dag bønnen Jesus lærte oss å be i Lukas 10,2; nemlig at Høstens Herre skal drive arbeidere ut til sin høst.

At vi ønsker å sende flere misjonærer fra Norge betyr ikke at vi ønsker færre misjonærer fra andre land. Det er et stort behov for misjonærer fra alle verdens land til alle verdens land.

I 1996 bestemte Ungdom i Oppdrag seg for å «adoptere» et folkeslag i Sørøst-Asia som da var karakterisert som såkalt unådd. Siden den gang har vi sendt flere misjonærer fra Norge til nettopp dette folkeslaget, misjonærer som har jobbet i partnerskap med lokale aktører og andre misjonærer fra den ikke-vestlige verden.

Noen av våre misjonærer har arbeidet i dette folkeslaget i 20 år. Siden oppstarten i 1996 har mange menigheter blitt plantet, skoler bygget og lokale kirkeledere utdannet. I 2019, 25 år senere, figurerer fortsatt dette folkeslaget på listen over verdens såkalte unådde folkeslag, men vi har i disse årene sett et stort antall mennesker komme til tro på Jesus og blitt en del av en lokal kirke.

Dersom veksten fortsetter, vil det ikke ta veldig mange år før dette folkeslaget vil tas ut av listen over såkalte unådde folkeslag.

Å få følge dette folkeslaget gjennom mange år har vært et privilegium. Å møte mennesker som har kommet til tro på Jesus og fått håp – både for dette livet og for evigheten – er noe av det som gir meg motivasjon til å gjøre det jeg gjør.

Om ikke vi hadde gått, så ville kanskje noen andre gått. Det vil vi aldri få vite. Men det vi vet, er at mange mennesker har kommet til tro på Jesus i dette folkeslaget, nettopp fordi noen UIO-ere fra Norge har investert sin yrkesaktive karriere blant disse menneskene i Sørøst-Asia