Den lille byen som velsignet verden

Churchill sa en gang at man evner å se like langt inn i fremtiden som man evner å se bakover i tid. Jeg tror Churchill har rett. Her kommer en historie om en liten by i Tyskland som har velsignet verden.

– Se hva moravianerne har fått til! Kan ikke vi følge deres eksempel, og i lydighet til vår himmelske herre gå ut i hele verden og forkynne evangeliet til hedningene?

Med disse ordene kastet den tretti år gamle britiske skomakeren, William Carey, en bunke tidsskrifter på bordet til sine baptistvenner. Han hadde akkurat produsert Englands første misjonærblad og gav rapporter om hva moravianer-misjonærer utrettet over hele verden. Senere dro William Carey selv til India, og ble med det en av de mest innflytelsesrike misjonsledere siden reformasjonen.

Hvem var disse moravianerne Carey snakket om, som hadde påvirket hans forståelse av misjon? Den moravianske bevegelse er en av de viktigste bevegelsene som har formet vår protestantiske bevegelse, og den begynte i en avkrok i Tyskland, i byen Herrnhut, hvor en vekkelse brøt ut i 1727.

Grev Nicolaus Ludwig Zinzendorf ble født i 1700 og gjorde unna skoleårene sine på kostskole i Halle, hvor han også ble kristen. Sammen med noen skolekamerater startet han som tenåring en forening som etter hvert ble en hemmelig orden ved navnet ”Sennepsfrøordenen”. Etter utdannelsen flyttet han som ung greve et slott i Sachsen. Visjonen bak foreningen han startet på kostskolen døde ikke, men den fortsatte å vokse, hvor flere medlemmer fra hele verden etter hvert ble tatt opp som medlemmer. Senere, da denne gruppen var vokst seg stor og offentlig kjent, viste det seg at flere fremtredende personer verden over var medlemmer. Blant dem var Kongen av Danmark, Innenriksministeren i Skottland, Den katolske biskopen av Paris og til og med en eldre indianerhøvding ved navn Tomo-chi-chi. For å bli medlem i denne ordenen måtte de sverge troskap til dens formål. De gikk alle med en gullring med inskripsjonen ”Ingen lever for seg selv”. Formålet for bevegelsen var definert i tre enkle punkt: Leve sant for Kristus, være vennlig mot alle mennesker og bringe evangeliet til alle nasjoner.

Vekkelsen og misjonsbevegelsen hadde sitt utspring i et viktig valg Zinzendorf gjorde fem år før vekkelsen brøt ut i Herrnhut. I 1722 ønsket den da 22 år gamle Grev Zinzendorf en gruppe flyktninger fra Böhmen og Moravia velkommen til sitt område. De tilhørte en protestantisk brødrebevegelse med røtter i vekkelsene rundt Jan Hus, og hadde flyktet på grunn av sterk forfølgelse. Sammen med disse flyktingene etablerte greven byen Herrnhut. Den 13. august 1727 brøt det ut vekkelse i denne lille byen. I kjølevannet av vekkelsen startet et bønnemøte som varte i 100 år, og i 1732 reiste de første misjonærene til de vestindiske øyer. I løpet av en generasjon sendte de ut flere misjonærer enn hele den protestantiske bevegelsen hadde gjort fra reformasjonen til vekkelsen startet i 1727. Herrnhuterne sendte misjonærer til Grønland, til indianere i Amerika, urfolk i Australia, Stillehavsøyer og flere andre avsidesliggende steder i verden.

Det fortelles blant annet en historie om et møte på amerikabåten mellom brødrene Wesley og misjonærer fra Herrnhut, hvor moravianerne fikk lede John Wesley inn i personlig forståelse av frelsen som ble avgjørende for hans senere forkynnervirksomhet. John Wesley ble senere leder av metodistvekkelsen som begynte i England, og resultatet av denne vekkelsen reddet muligens England fra en blodig borgerkrig, slik man opplevde under revolusjonen i Frankrike.

Herrnhut er i dag Tysklands minste by, med offisielt 2700 innbyggere. Men arven fra disse misjonærpionerene lever videre. På et høydedrag over byen, ligger ”Gottesacker”, gravstedet hvor hundrevis av de første moravianerne ligger gravlagt, og blant dem Grev Zinzendorf. På flere gravsteiner kan vi lese fødestedene til de avdøde, og mange eksotiske steder er nevnt. Disse var barn av de første misjonærene som dro ut i ukjent farvann for å dele evangeliet om Jesus. Mange av misjonærene vendte aldri tilbake til Herrnhut og ligger begravd rundt om i verden.

Historien om Zinzendorf inspirerer fortsatt mennesker over hele verden til å sluttføre oppgaven den unge greven brukte sitt liv på.

Gamle røtter til vekkelsen i Algerie

Foto: xcaball på Flickr - cc by-sa

Ramon Llull (1232-1315) er ikke så kjent for mange av oss som tilhører den protestantiske kirken. Men i den katolske verden er han kjent som både vitenskapsmann, forfatter, lingvist og misjonær. Ramon Llull kom fra Mallorca, og levde i sine yngre år et utsvevende liv. Som 31-åring, mens han skrev en kjærlighetssang til en av sine elskerinner, fikk han en visjon av Jesus på korset. Dette snudde opp ned på livet hans.

Etter sin omvendelse reiste han på oppdrag fra Paven til Tunisia for å bekjempe muslimene med sverd. Det nordlige Afrika hadde siden apostlenes tid vært en bastion for den kristne tro, men muslimene hadde i stor grad overtatt som majoritetsreligion i dette området. Etter hvert ble Ramon sterkt påvirket av Frans av Assisi, den kjente tiggermunken som var grunnlegger av fransiskanerordenen. Som munk hadde Frans av Assisi overgitt seg til å tjene de fattige og syke, og selv leve i fattigdom. Slik påvirket Frans tusener av mennesker i sin levetid, og i tiden etter sin død har hans liv preget en hel verden. En av disse var Ramon Llull som selv ble lekmann i ordenen som Frans av Assisi grunnla.

Etter sine første reiser til Nord-Afrika forstod Ramon at man ikke kunne overvinne muslimene med sverd. Derfor forkynte han for Paven at de beste virkemidlene for å omvende muslimer var bønn, forkynnelse og kjærlighet. På sin siste reise til Nord-Afrika var Ramon blitt 82 år, og prøvde da å omvende muslimene med å be og forkynne. Dette skjedde mest sannsynlig i Bougie i dagens Algerie. Mens han forkynte, ble han steinet, og sannsynligvis ble han døende satt på et skip for å kunne begraves i hjemlandet. Av mange blir Ramon Llull betegnet som den første misjonær til muslimene. På tross av sin manglende teologiske utdanning, ble han kort tid etter siden død gitt martyrstatus av den Katolske kirke.

Det hevdes at i løpet av de siste 30 årene har det kommet flere muslimer til tro på Jesus enn i hele den muslimske historie til sammen. Algerie, landet hvor Ramon Llull angivelig ble steinet, er et av landene hvor et stort antall muslimer har begynt å tro på Jesus som frelser. I 2008 innførte myndighetene en lov som gjorde det forbudt for muslimer å konvertere til andre religioner. Denne loven var et direkte angrep på de kristne, da nesten alle kirker i landet i praksis ble ulovlig. På tross av dette har antallet muslimer som vender seg til Jesus økt betraktelig fra 2009 til i dag. Operasjon Mobilisering hevder at mange kirker har vokst med flere hundre prosent de siste par årene. I enkelte landsbyer er det nå flere kirker enn moskeer, rapporterer organisasjonen. Flere av de som begynner å tro på Jesus, gjør det etter en drøm eller visjon av Jesus.

En av de mest kjente historiene fra Algerie, forteller at Jesus i en by viste seg for 50 familier på en gang. Dette skjedde for snart 20 år siden, og det har resultert i at det i dag finnes tusener av kristne i dette området. Hvor skjedde dette? Jo, i samme by som Ramon Llull ble steinet, nemlig Bougie.

Kirkefader Tertullian uttalte de berømte ordene om at martyrenes blod er kirkens sæd. Kirkens historie viser oss at dette stemmer.