Om å forstå litt av muslimers tro

Min erfaring sier at velmenende kristne ikke alltid greier å kommunisere sin tro med muslimer på en måte som forstås. Dette kan ha sin grunn i at kristne ikke alltid forstår hvordan muslimer tenker. Jeg skal her prøve å peke på noen misforståelser jeg av og til møter, og hva jeg tenker om dette.

Jesus vs. Muhammed
Det er lett for kristne å sammenligne Jesus og Muhammed. Kristne tenker gjerne at muslimene tenker om Muhammed, på samme måte som kristne tenker om Jesus. En slik tanke bærer fort galt av sted. For kristne er Jesus frelser og Gud. Å tenke om Muhammed som Gud vil være blasfemisk for en muslim. Det er stor forskjell på frelser og Gud og profet, slik de tenker om Muhammed, selv om Muhammed oppfattes som like hellig for muslimene som Jesus er for kristne.

Bibelen vs. Koranen
Muslimer tenker annerledes om Koranen enn kristne tenker om Bibelen. Koranen er for en muslim Allahs ord, direkte sitert fra Allah selv. Derfor kan ikke Koranen oversettes til andre språk. Den finnes kun på arabisk. Det nærmeste vi kommer denne forståelsen i Bibelen, må være de ti bud som Moses fikk direkte fra Gud. Kristne tror Bibelen er Guds Ord, men det er skrevet av mennesker, på menneskers vis. Måten en muslim forholder seg til Koranen er derfor annerledes enn måten en kristen vil forholde seg til Bibelen. Mens vi ofte kan bruke slitte bibler, skrive i dem og til og med legge den på gulvet, vil en muslim aldri behandle en Koranen slik. Han vil legge den på hedersplassen i rommet og aldri behandle den som en «bruksgjenstand». Selve boken er hellig for en muslim, mens for kristne er det innholdet som er hellig.

Synd vs. skam
Kristne har ofte en juridisk forståelse av syndens konsekvens. Synd fører til skyld og vi er dermed skyldig fremfor Gud. Jesus er sonofferet og stedfortrederen som bar straffen vi egentlig skulle hatt. Dette er en irrelevant problemstilling for en muslim. En muslim vil ikke tenke seg skyldig for Gud, selv om han forstår seg som synder. Det er ikke synden i seg selv som representerer et problem, men derimot syndens virke som blir muslimens problem.

En muslim har i hovedsak tre åndelig utfordringer. De handler om krysningen mellom skam/ære, renhet/urenhet og frykt/kraft. Når kristne forteller en muslim at Jesus døde for deres synd, og bruker juridiske begrep som skyldig, er ikke dette noe som nødvendigvis forstås. Derfor kan det være mer relevant å snakke om skam, urenhet og frykt, som alt har sin rot i synd.

Kultur vs. tro
Kristne har tradisjonelt tenkt at muslimer som blir kristne må forlate sin kulturelle, muslimske identitet og bli kristne. Dette vil medføre at de f.eks. begynner å kle seg i vestlige klær og får et kristelig språk. I vår kristne verden skiller vi gjerne tro fra resten av dagliglivet. Slik tenker ikke en muslim. Islam er mer enn bare religiøs tro. Det er like mye en helhetlig måte å leve på, hvor troen preger hele livet, for eksempel hvordan man spiser meloner. Hva er det i den islamske kulturen som ikke går på tvers med Bibelens budskap? Med å besvare dette spørsmålet, kan en muslim beholde sin kulturelle identitet, og samtidig være etterfølger av Jesus, og ha Bibelen som høyeste autoritet for liv og lære.

Verdens viktigste bok

Foto: Pål Berge på Flickr - cc by

19. oktober lanserte Bibelselskapet en ny norsk oversettelse av Bibelen. Denne utgaven har blitt trykket i 100.000 eksemplarer, og et eller annet sted leste jeg at oversettelsesarbeidet kostet over 30 millioner kroner. Først av alt vil jeg gratulere Bibelselskapet med det som ser ut til å være en svært god oversettelse, ja, kanskje den beste noensinne på norsk.

Når man skal oversette Bibelen er det mange hensyn å ta. Først av alt har man med en grunntekst å gjøre som til en viss grad er flertydig. Det er ulike nivåer av forståelse. Derfor kan man ikke bare oversette «ord-for-ord», slik man ofte hører det bli forlangt. I tillegg skal man ivareta det vakre, det poetiske i teksten. Hva betydde teksten for den som skrev og hva betydde den for de som først mottok den? De eldgamle tekstene skal også kommunisere godt til dagens mennesker. Den hevder om seg selv å ha religiøs autoritet, ja faktisk gir den seg ut for å være Guds Ord til alle mennesker til alle tider. I tillegg er det svært mange som har et personlig forhold til tekstene. Man har gjerne memorert vers og kapitler, og når kjente og kjære ord og vendinger da endres, kan det føles vanskelig. Det er altså mange hensyn som skal ivaretas i en oversettelse.

Jeg har ennå ikke lest gjennom hele den nye bibeloversettelsen. Men jeg gleder meg til å lese den, fra perm til perm, fra bok til bok. Kanskje blir jeg irritert over ulike vendinger. Kanskje blir jeg overrasket. Mest sannsynlig blir jeg glad over tekstens kvalitet.

Mer enn noen annen bok er Bibelen kanskje den som har preget oss som nasjon mest. Vårt språk, verdensbilde, kultur og selvforståelse har i stor grad sitt opphav i denne boken. Menneskerettighetene som (delvis uriktig omtales som universelle) har også dype røtter i denne boken. Med dette som bakteppe forundres jeg over det jeg opplever som ignoranse fra deler av media, «kultureliten» og mange politikere i deres omtale og relasjon til Bibelen. Det er beklagelig at halvnakne kjendiser og lavkarbo synes viktigere for VG og Dagbladet enn denne historiske hendelsen vi opplevde med lanseringen av den nye oversettelsen 19. oktober. Dagbladets anmeldelse, og journalistens kommentarer i kommentarfeltet under, er på mange måter et eksempel på denne ignoransen, kunnskapsløsheten og arrogansen.

Jeg synes min gode venn, pastor Ole Petter Erlandsen i Oslo Vineyard, beskriver Bibelens rolle i vårt samfunn på en god måte på sin blogg. Denne kan du lese her.