Forkynn evangeliet og bruk nødvendigvis ord!

Frans av Assisi (1182 – 1226) er en av kirkehistoriens største helter. Som sønn av en rik italiensk handelsmann, havnet han i fengsel etter å ha kjempet i en krig. Der ble han syk og i sin rekonvalesensperiode opplevde han Gud tale tre ord til ham: «Gjenoppbygg min kirke!» Dette resulterte i at den unge Frans solgte alt han eide og ga det bort til fattige. Helt til vår tid har mennesker fulgt i tiggermunkens fotspor og tatt seg av de syke og fattige rundt seg.

Det er ikke mange sitater eller overleverte skriftlige kilder som stammer fra Frans selv. Det kanskje mest kjente sitatet er «Forkynn evangeliet. Om nødvendig bruk ord!». Dette har blitt sitert i utallige prekener og henger i ramme i hus over hele verden, som et motto for kristen livsførsel. Mer enn forkynnelsen, fremhever sitatet kristelige gjerninger, diakoni og tilstedeværelse.

Selv om mye fint kan sies om dette sitatet, kan anvendelsen i mange tilfeller bære galt av sted. For det første er det lite historisk grunnlag for å hevde at dette sitatet faktisk stemmer fra Frans selv. For det andre er jeg ikke sikker på om Frans ville stått inne for den polariseringen sitatet fører til mellom gjerning og tilstedeværelse på den ene siden og forkynnelse på den andre siden.

Hvordan anvender vi sitatet? Dessverre blir det indirekte brukt som et argument mot evangelisering og forkynnelse. Dette knyttes gjerne opp til misjonsbefalingen i Apgj 1,8, som sier at vi skal være Jesu vitner i både Jerusalem, Judea, Samaria og like til jordens ender. I denne misjonsbefalingen pekes det ofte på at vi skal være. Dermed tenker man at tydelig kristen tilstedeværelse og gode gjerninger skal være nok for at mennesker skal få se Jesus og komme til tro. Dessverre er ikke dette tilstrekkelig.

Jo, vi skal være. Men hva skal vi være? Lukas sier vi skal være vitner. Hva er et vitne? Det greske ordet som blir brukt er martys. Dette begrepet ble blant annet benyttet i juridiske sammenhenger, gjerne i en rettsak, hvor noen skulle vitne om noe som hadde skjedd.  Dersom jeg skulle vitne i en rettsak, ville det være en smule naivt å tro at mitt blotte nærvær i rettsalen skulle tale til anklagedes fordel. Det er nok riktig at min fremtoning i en rettsak vil kunne gi vitnesbyrdet troverdighet, men det vil i utgangspunktet bare underbygge mitt vitnesbyrd, ikke i seg selv tale den anklagedes sak. Å være et vitne knyttes dermed direkte til bruk av ord.

De som drepes for sin tros skyld kalles nettopp martyrer, som er det samme ordet på gresk som vitne. I Apgj. 6 og 7 beskrives mordet på Stefanus, den første martyren. I denne beretningen ser vi tydelig at Stefanus drepes for ordene han fremfører for den frådende folkemassen. Det var ikke livsførselen eller tilstedeværelsen som først og fremst provoserte jødene. Det var ordene Stefanus tok i sin munn som gjorde dem rasende. Utsagnet om at Stefanus så Jesus stå ved Faderens side i himmelen fikk de første steinene til å suse gjennom luften.

Forkynnelse kan i sitt vesen ikke løsrives fra ord. Det er ordene som skaper tro i menneskers liv. Tilstedeværelse og rett livsførsel gir troverdighet til ordene vi forkynner, men dette kan aldri erstatte verbal formidling av Guds ord. Dersom vi tenker det, øver vi vold på Frans av Assisis visjon om å gjenoppbygge Guds menighet.

Ved å polarisere bruken av ord i forkynnelsen med tilstedeværelse og diakonia på den andre siden, kommer vi galt ut. Begge deler er nødvendig for å formidle Kristus. Arven fra Frans av Assisi viser oss nettopp dette.

Publisert i Dagen, 11. desember 2013

Til OL i England

I to år har Ungdom i Oppdrag planlagt å ta med norske ungdommer på misjonstur til OL i England. Nå er tiden kommet.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Stavanger og venter på flyet som skal ta meg til Newcastle, en av de engelske OL-byene. Jeg blir nok sistemann som ankommer byen, av de 300 personene vær skal være med.

Noen har sagt at dette er Norges største misjonstur til ett sted. Jeg vet ikke om det er sant. Uansett gleder vi oss stort over alle ungdommene som skal være med å sette farge på byen.

I løpet av de kommende dagene skal vi være med å arbeide praktisk, drive søndagsskoler, formidle evangeliet og drive et 24/7 bønnesenter midt i byen. Søndag 29. juli skal crecendo settes, da vikingskipet Gaia skal seile opp Tyne River, hvor et trettitalls menigheter i byen arrangerer festforestilling fest. Der skal vi takke for at engelskmennene gav oss vikinger evangeliet for 1000 år siden, noe som la grunnlaget for det Norge vi kjenner i dag.

Dersom du vil holde deg oppdatert, følg med på www.facebook.com/ywamnorway Der kan du lese oppdateringer fra vikingskipets ferd over havet, samt få ferske nyheter fra temaene som arbeider i Newcastle.

Bokomtale: “Endelig mandag”

Arne Skagen er en person jeg ser opp til: Han er fra Bergen, han lever det han preker og hver gang jeg prater med ham, inspirerer han meg. Nå har han skrevet boken Endelig Mandag.

Jeg har vært så heldig å få lese manuskriptet til Endelig Mandag. Boken kommer i butikkene i juni, men allerede nå vil jeg anbefale deg å feste sikkerhetsbeltet og gjøre deg klar! Denne boken vil nemlig utfordre deg langt inn i ryggmargen. Av og til når jeg leser bøker om evangelisering får jeg dårlig samvittighet. Boken til Arne Skagen gir meg ikke dårlig samvittighet. Den gir meg tro, håp og inspirasjon.

Bestill Endelig Mandag nå, og få den portofritt tilsendt

Arne er en mann som lever det han preker. Derfor skriver han med autoritet. Det vet jeg, fordi jeg kjenner ham.  Boken er full av historier fra hverdagslivet. Boken bekrefter det Jesus sier til disiplene i Johannes 4, nemlig at høsten ikke er om fire måneder, men den er nå. I enkelte kristne kretser er vi mer opptatt av å vente på vekkelse, og mens vi venter, sperrer vi oss inne i kirkebyggene våre og venter på at mennesker skal komme til oss. Selvsagt tror jeg på vekkelse, og selvsagt håper jeg kirkebyggene skal bli fulle av folk. Men mønsteret Arne tegner for oss, handler ikke om å sitte i kirkebenken og passivt vente. Hans hovedtese er at fordi høsten er klar, trenger vi  å lære “høstspråket”, og “høste inn” mennesker som er klare til å gi sine liv til Jesus.

Jeg tror en av hovedgrunnene til at vi ikke ser flere mennesker ta imot Jesus i dag, er at vi egentlig ikke har tro på budskapet vårt. Vi tror ikke mennesker er interessert. Samtidig er vi litt forlegne på vegne av vår tro. Med sine historier avliver Arne alt dette. Hans historier gir meg tro, og Arne skammer seg ikke over evangeliet. Dette smitter over på meg.

Men best av alt, Arne Skagen gjør evangelisering til noe naturlig, noe som alle kan være med på, uten at vi trenger å være supermennesker. Jeg håper alle kristne i Norge kan lese denne boken. Den er lettlest, full av historier, og gir deg tro på at nordmenn i Norge – uten kristen bakgrunn – blir frelst.

Dersom du bestiller den nå, får du den portofritt tilsendt: http://www.proklamedia.no/index.php?main_page=product_info&cPath=22_30&products_id=442