Forfølgelse av kristne i Tyrkia

Jeg skriver dette for å be om forbønn for Tyrkia.

Istanbul den eneste byen i verden som ligger på to kontinenter. Den vestlige delen tilhører Europa. Den korte fergeturen over Bosporos-stredet fører deg til Asia. Denne båtturen symboliserer på mange måter Tyrkias sjel – presset mellom modernisme og tradisjonalisme – mellom vestlige verdier og orientalske livsanskuelser.

Tyrkia har preget nyhetsbildet i det siste. Men i løpet av de siste ukene har vi også mottatt andre nyheter fra Tyrkia som ikke nødvendigvis fortelles på Dagsrevyen eller VG. Det kan virke som om myndighetene nå fester et strammere grep rundt den mikroskopiske evangeliske minoriteten i landet.

De aller fleste av landets innbyggere er muslimer. Bare en bitteliten prosentdel tilhører de historiske kirkene. Kanskje så få som 3500 personer av landets 80 millioner innbyggere tilhører en evangelisk kirke. Mange av disse spør seg nå om flere episoder de siste ukene viser en tendens av økt forfølgelse:

Et ektepar som arbeider som pastorer i en menighet i storbyen Izmir ble for tre uker siden fengslet av politiet. De har bygget opp en forsamling som samler mange kurdere, der noen av menighetens medlemmer tidligere har sympatisert med den kurdiske opprørsbevegelsen PKK. Politiet anklager nå dette ekteparet for fiendtlig aktivitet og de ble fengslet fordi de blir ansett som en trussel mot rikets sikkerhet. Konen ble sluppet fri etter to uker, mens ektemannen fortsatt sitter i fengsel, uten å ha fått mulighet til å snakke med hverken advokat eller representanter fra sitt hjemlands konsulat.

I Antakya ble nylig et menighetsbygg stengt og fysisk forseglet av myndighetene. Årsaken er at det ble avholdt såkalt ulovlig bibelundervisning i bygningen.

Flere utlendinger som har vært aktive i kristent arbeid i landet har i løpet av de siste ukene blitt stoppet på grensen og nektet innreise. Man vet ikke helt hvilke årsaker som ligger bak dette, men det skjer nå så ofte at det kan virke som om det er et mønster og ikke bare tilfeldige handlinger.

Tyrkiske medier har rapportert om flere av disse hendelsene og landets unntakstilstand gir politiet utvidet myndighet til å arrestere mennesker og ransake bygninger. Dette har ført til usikkerhet blant mange av landets kristne.

Jeg skriver dette for å be om forbønn for Tyrkia. Vil du være med å løfte frem dette landet, dets ledere og innbyggere frem for Gud?

Bønn for Egypt

Vårt Land forteller i dag om de kristnes situasjon i Egypt. NTB melder om 26 kirker  som har blitt påtent. På Twitter hevder enkelte at tallet er 52. To av Bibelselskapets utsalg har også blitt ødelagt. I dag tidlig fikk jeg en mail fra en venn, som har kontakt med Broder Michael, en kristen leder i Egypt, som også nylig har besøkt Norge. Han ber om forbønn. Her er hva han skriver:

A long list has been circulated this morning in the Egyptian media as well as on social networks, of some of the names and/or numbers of churches, monasteries, Christian schools and bookshops/ shops, pharmacies and houses of Christians that have been attacked, looted, destroyed and eventually many of them were burnt down yesterday by Muslim Brotherhood supporters. These attacks took place in Fayoum, Bani Suwief, Minya, Assiut, Sohag, Qena, Luxor, Giza and Cairo in revenge for the early yesterday morning forceful evacuation of the two main MB demonstration camps based in Cairo and Giza. 14 of Egypt’s 28 governorates have been put under night curfew starting from last night after the spread out of chaotic attacks.

Fanatic Muslim supporters of Muslim Brotherhood, armed with all sorts of weapons from machine guns to Molotov bottles have found attacking the peaceful Christians and burning down their churches, shops and houses as an easy way not only to show their dominion on ground, but also to punish Multitudes of Christians for standing against the policies of former president Morsi and his fallen regime.

In Minya, groups of armed MB supporters landed into a village street and spent the entire evening setting up fire in a Christian shop/ house after the other until they were done. No police or army forces were present; no one was there to offer help or provide protection.

I called a friend of mine in Minya and he told me that in one village, MB have openly warned Christian women from walking in the streets otherwise, if caught they would be killed. Some Muslim veiled women are helping their Christian women neighbors by buying the grocery they need so they may not take the risk of going out! In one company, Muslim women colleagues had to bring in some “veils” to cover up their Christian friends to smuggle them back home! In another village as a Christian man was defending his church, he was killed by the attackers. I can’t express in words how he was killed in cold blood and what was done with his body afterwards!

In another village, attackers managed to break down the crosses of the church and feasted with their mates on the act of setting them on fire!

There are several facts that we need to consider now:

1-      The attack against the Christians of Egypt is nothing less than a furious satanic attack that aims at terrorizing Christians; imprisoning them at their homes helplessly with no guarantee of protection so their love, peace, hope and testimony may be neutralized.

2-      We, Christians of Egypt, are facing a severe time of persecution and suffering that we may have not witnessed since the Roman times!

3-      We, Christians of Egypt, need to stay focused and follow the model of our Master, Lord Jesus Christ, who when beaten and slashed did not show any hatred for His persecutors. He only showed love and asked for forgiveness for them. It sounds to heavenly and far away from human reach, yet, God promised that in times of persecution He would give us strength and comfort our hearts.

4-      We, Christians of Egypt, more than any time before, need to show love.

A Christian I know of, who happens to live near one of the two locations where Muslim Brotherhood have been camping and demonstrating over the last 45 days told me about an experience he had yesterday. After the Muslim brotherhood crowds were forced to leave their location, he went back to check on his apartment that he had deserted 45 days ago. Walking through the neighborhood, he saw many confused and miss-lead men and women who were talking about the assumed victory of the Muslim Brotherhood over the “enemy” and among themselves, they were praising their leadership. He said: “I tried hard to hate them. They are, at the end, burning my entire country down with ignorant and brainwashed minds. But, I found myself moved a divine power to go into the shop owned by a Muslim brotherhood man, located at my building; buy several boxes of water bottles and falling in tears as I moved from one man to another; one woman to another handing out free bottles of water to everyone who came in my way. They are people who need the love of Christ after all.»

Please pray for boldness, perseverance and protection for the Christians and for peace to come back to Egypt.

Hvert femte minutt blir en kristen drept for sin tro

Foto: Paullew på Flickr - cc by-nc-nd

Jeg har hørt det sagt at det aldri har blitt drept flere for sin kristne tro, enn hva som er tilfellet i dag. For et par dager siden kom jeg over en kronikk i Svenska Dagbladet som tok opp dette temaet.

Jeg kjenner ikke denne avisen i særlig grad, og vet ikke hvor avisen plasseres politisk. Likevel fant jeg artikkelen svært interessant, og vil gjerne dele den med flere. Du finner den ved å trykke på denne linken.

Det er flere tanker som slår meg etter å ha lest artikkelen: Hvorfor skrives det ikke mer i norsk dagspresse om disse martyrene?
–          Er det empiriske bakgrunnsmaterialet for dårlig til at aviser i Norge velger å skrive om slike hendelser?
–          Er kristne ikke flinke nok til å kommunisere hva som skjer?
–          Skrives det ikke om dette fordi det eksisterer en slags form for antikristelig holdning hos mange journalister, og at de derfor ikke finner det nødvendig å skrive om dette?
–          Dersom tallene er korrekte, så står vi overfor et kjempestort brudd på menneskerettighetene i mange, mange land. Er det fordi dette rokker med norsk dagspresses paradigme om at kirken historisk har vært på parti med «overgriperen», og at det av denne årsak ikke er noen i dagspressen som tar det opp?

Jeg håper de to siste punktene er feil.

Denne saken har aktualitet akkurat nå, siden den iranske pastoren og tobarnsfaren Youcef Nadarkhani er dømt til døden i Iran. Avisene Vårt Land og Dagen har skrevet om ham, men jeg har ikke registrert at andre aviser har gjort dette. Dagen skrev i går at åtte personer ble henrettet 3. oktober.

Dette minner oss om hvor takknemlige vi trenger å være for demokrati og frihet.