Europas lidelse

Kurt: Jeg husker fremdeles da en kompis fortalte meg at Kurt Cobain, vokalisten i Nirvana, hadde skutt seg. Kurt Cobain var en av mine helter. Med kroppen full av narkotika, spilte han i Oslo, sommeren 1993. Jeg var ikke der selv, men mange av vennene mine var. De fortalte at han så ut som et lik – tynn, nervøs og sliten. Ni måneder senere fikk jeg nyheten om at han var død. I sitt avskjedsbrev skrev han tre ord: «Guilty Beyond Words». Cobain var egentlig bare en vanlig, ung mann på 27 år som begikk selvmord – en fyr som hadde oppnådd det meste, men som ikke maktet å finne mening med livet.

Markus: Der Spiegel skrev for noen år siden at det finnes et trettitalls tyske diskusjonsgrupper på nettet hvor unge mennesker snakker om hvordan man kan ta livet sitt. Der Spiegel refererte til «Rizzo» som stilte følgende spørsmål på et nettsted: «Hei folkens, jeg har kjøpt en syv meter lang ledning. Kan noen fortelle meg hvordan jeg må feste den for å kunne dø skikkelig?»

Markus B. svarte følgende: «Når du holder en pistol i hånden tenker du annerledes om døden. Hvis du tror det er noe heltemodig med å drepe deg, så bruk pistol!»

Tre dager senere ble Markus funnet død av sine foreldre, med Let it Be av Beatles spillende på repeat.

Lidelse: En undersøkelse forteller at 10 % av tenåringsjenter i England driver med selvskading. Den indre smerten trenger nemlig et fysisk utløp. Selvmord blant unge menn og selvskading og spiseforstyrrelser blant jenter i Europa, viser at dagens unge europeere er en såret og lidende generasjon. På tross av vår velferd, luksus og teknologi, lengter unge mennesker etter det som materialismen ikke makter å gi.

Hvor finner Europas unge håp? Kan vi høre ekkoet fra himmelen? «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri. Og rope ut et nådens år fra Herren». (Luk 4,18-19)

Noe må endres: I en verden oppslukt av kjendissex, velger Jesus fremdeles ut de spedalske – de uvise i denne verden, de som ingen ting er – til å bringe håp. I møte med Jesus blir den stygge gjort til en brud og de redde til helter som vil endre historien. Forvandling, eller revolusjon om du vil, begynner aldri i maktens korridorer. Den begynner på gatene, blant de få, hos minoriteten. Bare tenk på urkirken, den franske revolusjonen, bolsjevikrevolusjonen og Amerikas kamp for frihet. Eller William Booth og Frelsesarmeen.

Noe kan endres. Er Kirken en del av forandringen Europas unge lengter etter? Dessverre finner de Kirken irrelevant. Hver søndag forlater tusenvis av europeere Kirken, samtidig som Europa forlater fundamentet som har skapt Europa. Det som la grunnlaget for vår sivilisasjon, troen på Jesus og Bibelens prinsipper, er ikke lenger det mennesker flest i Europa setter sin lit til.

Historiker J. Edwin Orr, beskriver en lignende situasjon i Amerika på slutten av det attende århundre: «Den episkopale biskopen i New York sluttet som prest og fant ny jobb, fordi han ikke hadde ungdommer å konfirmere, og fant ut at det ikke lengre var bruk for han. Justisminister John Marshall skrev til biskopen i Virginia at kirken «was too far gone ever to be redeemed».

Men ting endret seg: På begynnelsen av 1790-tallet ble fundamentet lagt for vekkelsen som senere fikk navnet «The second great awakening». Forvandlingen begynte med en håndfull studenter i bønn. Fra denne vekkelsen startet den moderne misjonsbevegelsen, forbud mot slavehandel ble innført i 1834 og prinsippet om utdannelse for alle ble innført. Søndagsskoler, bibelselskap og mange sosiale tiltak så dagens lys i etterdønningene av disse vekkelsene.

Ja: Kan det skje igjen? Dyp håpløshet har tidligere blitt vendt til fornyelse og gjenopprettelse. Mer enn noen gang trenger Europa evangeliet.

 

Denne artikkelen er publisert i Dagen, 18.09.2013

Mange av tankene i denne artikkelen er hentet fra boken Red Moon Rising, av Pete Greig

«Multipliser alt med ti!»

«Tenk deg at arbeidet du leder blir ti ganger så stort. Legg til en null på alle tallene dine; budsjetter, medarbeidere, skoler, misjonærer.»

Tenke nytt: Stephe Mayers, leder for Ungdom i Oppdrag Europa, utfordret meg denne uken til å tenke utenfor boksen. I mitt stille sinn begynte jeg å se for meg at Ungdom i Oppdrag Norge hadde 2700 medarbeidere, 80 sentre, 1300 DTS-studenter i året, over 1000 langtidsmisjonærer og 7-8000 personer utsendt på kortidsmisjon hvert år. Ingenting tilsier at dette kommer til å skje med det første, men likevel, tanken på ti-gangen stimulerte nye tanker. Stephe’s hensikt var å hjelpe oss å tenke større, tenke nytt og heve blikket vårt utover. Og han lyktes.

Riga: Jeg møtte Stephe på Ungdom i Oppdrag Europas ledersamling denne uken. Den ble avholdt i Riga, og 150 deltagere fra over 30 land var med. Det ble en opptur. Tema var «Growth and Multiplication», og dette gikk som en rød tråd gjennom hele den fem dager lange samlingen.

Lang liste: UIO Europa har opplevd vekst i løpet av de siste årene. På ledersamlingen ble listen over europeiske byer hvor det i dag etableres nye arbeid, presentert. Jeg ble imponert over hvor lang listen er, og vi i UIO Norge er involvert på 10-12 av disse stedene. Etter at jeg kom hjem, har jeg fortsatt å tenke på dette, og tankene har surret mer eller mindre kontinuerlig rundt i hodet mitt siden jeg kom hjem.

Bærekraft: Å starte et nytt arbeid er i seg selv ikke så vanskelig. Det fordrer et team som er overgitt til hverandre, til en felles visjon og at de har en tydelig strategi som de følger. Derimot er det krevende å etablere et arbeid som er bærekraftig. Og bærekraft bør være målet for alle nye UIO-arbeid som nå etableres.

Hva gir et pionerarbeid bærekraft? La meg peke på noen elementer:
Multiplikasjon: Et arbeid er ikke bærekraftig før man har lykkes med å multiplisere seg selv, både på andre steder eller av nye tjenester der man er.
Neste generasjon: Vi trenger å se at arbeidet fortsetter å vokse, selv etter at pionerene har gått inn i nye roller.
Lokalt uttrykk: Det nyetablerte arbeidet trenger å bli gjenkjent av andre lokale kristne som «en av dem». Før dette skjer, oppfattes vi bare som en fremmed fugl i landskapet som kan forsvinne like fort som vi kommer.
Økonomi: Det er helt nødvendig at et nyetablert arbeid blir uavhengig økonomisk, og har egne økonomiske muskler.
Tidsperspektiv: Skal man lykkes med å bygge noe som varer, trenger vi å være overgitt til en oppgave, ikke til en tidsperiode. Vi overvurderer ofte hva vi kan gjøre på to år, men like gjerne kan vi undervurdere hva vi kan gjøre på ti år.
Enkel modell: Vi trenger å bygge enkle og billige modeller som lett kan kopieres. Dersom modellene våre blir for kompliserte, er de vanskelig å drifte, samt krevende å multiplisere.
Juridisk rammeverk: Vi trenger å etablere gode juridiske enheter. Dette vil holde oss ansvarlige overfor landets myndigheter, samt gi oss lokal identitet som andre kan forholde seg til.

SOPL: For å lykkes med å vokse på en bærekraftig måte, trenger pionerene våre både god opplæring og strukturer som sørger for god oppfølging. Derfor har vi etablert School of Pioneering and Leadership på Grimerud. Neste skole starter 15. september 2013, og kurset varer i tre måneder. Vi fokuserer primært på prinsipper istedenfor metoder, og mål istedenfor strategier. Vi ønsker  at studentene først og fremst skal lære seg å tenke riktig, slik at de kan bygge bærekraftige prinsipper inn i sine pionerarbeid. Vil du lære mer om skolen, kan du gå hit. Fra forrige kurs, er stab og studenter nå med å etablere nye arbeid i syv ulike land i Europa.

Sannhet: «The best is yet to come» er en klisje som ofte gjentas. I tilfellet Ungdom i Oppdrag Europa, tror jeg dette er sant. Jeg tror «the future is bright!».

Ledersamling for Ungdom i Oppdrag Europa

I morgen tidlig setter jeg meg på flyet til Riga, hovedstaden i Latvia, for å delta på Ungdom i Oppdrag Europas ledersamling. Hele 150 personer er påmeldt og jeg ser frem til inspirerende dager.

Min første ledersamling i UIO Europa var tilbake i januar 2002, i Den Bosch, Nederland. Da jobbet jeg i Romania og var ansvarlig for arbeidet der. Siden den gang har disse møtene vært avholdt cirka annenhvert år. For fire år siden opplevde jeg det skjedde et skifte. Da møttes vi i Berlin, og tema den gang var «Ships and Cities». Istedenfor å rapportere fra de to siste årene siden vi var samlet sist, snakket vi heller om årene som skulle komme, og hvordan vi kan forme fremtiden. Tema den gangen beskrev nemlig et gryende fokus for UIO Europa, nemlig å etablere nye arbeid i Europas byer, samt å gjenreise «skipstjenesten» i UIO, etter at Mercy Ships og UIO skilte lag, noen år tidligere.

For to år siden ble den europeiske ledersamlingen avholdt i Budapest. Den gang var tema «Pioneering and Partnering», noe som var en fortsettelse på tematikken fra dagene i Berlin; og enda tydeligere ble det understreket viktigheten av å tenke nytt, samt å jobbe sammen for å etablere nye tjenester i Europa.

I løpet av de siste årene har Ungdom i Oppdrag Norge gjort som flere andre. Vi ønsker å pionere nye misjonsarbeid i Europa. I dag er vi UIO Norge overgitt til 10-12 nybrottsarbeid i Europa. Vi har faste medarbeidere på de fleste av disse stedene, og i løpet av 2014 skal dette etter planen være på plass i alle byene vi fokuserer på.

Jeg tror disse dagene som ligger foran oss i Riga vil bli både viktige, strategiske og inspirerende. Og det kommer til å bli mye moro. Det blir det alltid når vi samles.