Vennskap og bønn

Det er et stort privilegium å jobbe i Ungdom i Oppdrag. Vi sier ofte at byggeklossene i Ungdom i Oppdrag er felles verdier og visjon, mens bindemiddelet i organisasjonen vår er relasjoner. Derfor ynder vi å si om oss selv at relasjoner er viktigere for oss enn strukturer.

Da Alv Magnus overtok som leder for Ungdom i Oppdrag for 25 år siden, ble han leder for en organisasjon som er annerledes enn slik den er i dag. Den var betydelig mindre, i tillegg til at den var preget av noen turbulente år. Alv forteller at han høsten 1987 deltok på et lederkurs i Amsterdam. En kveld mens han vandret langs kanalene, opplevde han Gud minne ham på å bygge Ungdom i Oppdrag på to enkle prinsipper. Disse to har fulgt oss som bevegelse siden den gang. Disse to nøkkelordene er vennskap og bønn. Noe av det første jeg la merke til, etter at jeg fikk lederansvar i Ungdom i Oppdrag, var de gode vennskapene lederne i mellom. Vi sier ofte om oss selv at mennesker begynner å jobbe i Ungdom i Oppdrag å grunn av visjon, mens man fortsetter sitt engasjement på grunn av relasjon.

Jeg overtok som leder for Ungdom i Oppdrag etter Alv for snart tre år siden. Omtrent samtidig med Alv var det flere ledere som avsluttet sitt engasjement etter mange år med trofast arbeid. I løpet av de siste fire fem årene har vi derfor jobbet strategisk med å gjennomføre dette generasjonskiftet som bevegelsen har vært gjennom, og det ser ut som om vi har kommet godt ut av det. Mange av de gamle lederne er fortsatt med som aktive seniorer, mens det er mange ferske ledere på min egen alder – og litt yngre og litt eldre – som nå bærer linjeansvar. Min kanskje største utfordring som leder for UIO er å videreføre prinsippene som Alv bygget Ungdom i Oppdrag på; vennskap og bønn.

Jeg gleder meg veldig til dagene som kommer. I kveld (mandag) møtes vi som Nasjonalt Lederforum her på Grimerud, hvor 49 ledere kommer til vårt halvårige strategimøte. Det er mange saker som står på sakskartet denne uken. Særlig er det to saker som får mye oppmerksomhet. Den første er “UIO2020”. Her skal vi fortsette å snakke om hvordan vi som organisasjon skal se ut i år 2020. Denne prosessen ble startet på vårt forrige Nasjonalt Lederforum i april, og arbeidet skal avsluttes med et dokument som legges frem i juli neste år. Til nå har vi definert ti områder vi skal utvikle, og målet er at disse dette skal munne ut i fire til seks bilder av Ungdom i Oppdrag, slik vi ønsker vi skal se ut i år 2020.

Den andre saken vi skal bruke mye tid på er vårt engasjement under OL i England til neste sommer. Dette blir en av de største satsningene til Ungdom i Oppdrag gjennom tidene, kanskje den største, ihvertfall når vi ser på kompleksiteten og alle elementene som skal inkluderes. Det begynner med sommerens GOfest i Stavern, hvor vi planlegger å kunne ta i mot bortimot 2000 deltagere. 1000 av disse skal etter festivalen reise til England for å jobbe sammen med lokale menigheter i Newcastle under OL. Som en viktig del av dette, skal Vikingskipet Gaia seile over Nordsjøen for å være med på en markering midt i Newcastle 28. juli.

Slik skal vi sammen fortsette å utføre “verdens viktigste arbeid”.

Visjonsprosess: «UIO2020»

I april møttes et femtitalls ledere i Ungdom i Oppdrag Norge for å starte prosessen som senere fikk navnet «UIO2020». Vi stilte oss følgende spørsmål: «Hvordan skal Ungdom i Oppdrag se ut i år 2020?»

Youth with a Mission ble etablert i 1960. 51 år senere har organisasjonen vokst til å bli en av verdens største misjonsorganisasjoner med nesten 20.000 medarbeidere i over 180 land. Stadig etableres nye sentre verden over. Mange spør meg om hva som gjør at denne organisasjonen har vokst så fort på så få år.

Jeg tror det er flere årsaker til dette. For det første har en organisasjonen en strukturmodell som er tilpasset tiden vi lever vi. Vi er ikke sentralisert. Vi har liten grad av hierarki. Og det er kort avstand mellom visjon og handling. Men de egentlige årsakene er mer dyptgående.

Vi sier at det er to ting som binder Ungdom i Oppdrag sammen; felles visjon og relasjon. Dette skaper identitet, hensikt og tilhørighet. Vi sier gjerne at folk kommer til Ungdom i Oppdrag på grunn av visjon. Men de blir værende på grunn av en relasjon.

«Et forandret Norge og evangeliet til alle folkeslag» har i mange år vært Ungdom i Oppdrags visjonssetning. Det sies at Jan Honningdal var opphavsmann til denne, en gang rundt 1995. Da jeg fikk privilegiet å bli utpekt som ny leder for Ungdom i Oppdrag Norge i januar 2009, etter Alv Magnus, var det mange som spurte meg om hvordan organisasjonen ville merke at den hadde fått ny leder. Jeg svarte ofte at man ikke ville merke stor forskjell, siden organisasjonens visjon var tydelig uttrykt, og at jeg som ny leder ikke så noe behov for å endre dette.

Visjonen ligger latent i ryggraden på alle våre medarbeidere. Med dette som rammeverk, er vi nå godt i gang med å besvare spørsmålet om hvordan UIO skal se ut i år 2020. I denne prosessen skal alle medarbeidere drømme høyt, si sin mening og slik være med å forme fremtiden. Dette er svært spennende. Hvor mange misjonærer ønsker vi å ha? Noen av de med optimistiske gener, ser for seg en dobling av antallet utsendinger innen 2020, fra dagens 110 misjonærer til over 200 om åtte år. Andre er mer forsiktige. I disse samtalene presser følgende spørsmål seg frem: For at dette skal skje, hva må vi som organisasjon gjøre? Hva trenger vi å forkynne? Må vi reorganisere oss? Hva skal vi fokusere på?

Disse spørsmålene jobber vi som organisasjon med akkurat nå. Og vi skal jobbe med dette videre fremover mot sommeren 2012. Da skal vi presentere utfallet av «UIO2020». Slik skal vi forsøke å definere fremtiden til Ungdom i Oppdrag. Enkelt? Nei. Spennende? Ja!

I dag er jeg i Kristiansand sammen med Runar Byberg, Øivind Augland og Helge Haugland for å jobbe videre med «UIO2020».