Hva skjer med Europa

«Det mest typiske europeiske byggverket er en katedral.» Ordene tilhører forfatter Karsten Alnæs, og er en del av forordet til et av bindene i praktverket om Europas historie.

Det er den kristne tro som mer enn noe annet har preget Europas identitet, sjel, historie og form. Men da EU for noen år siden vedtok at det ikke skulle være en direkte henvisning til det kristne fundament i grunnloven som da ble vedtatt, var det mange som mente at dette var spikeren i kista til Europa som et kristent kontinent. På en konferanse i regi av Ungdom i Oppdrag København i forrige uke, ble det sagt at Folkekirken i Danmark nå skal selge 16 av sine kirkebygg i København. De står nemlig mer eller mindre tomme. Det samme hører vi skjer i flere byer i Europa. Vi hører om avkristning og muslimsk fremvekst.

Man trenger ikke være sosiolog eller sosialantropolog for å se at Europa befinner seg i et vakuum, både religiøst, økonomisk og kulturelt. Midt i dette vakuumet jobber mennesker på ulike nivåer med å redefinere «Europas sjel». Hvordan vil fremtidens Europa se ut? Et vakuum vil nemlig alltid fylles. Her er fire ulike scenarier:

Noen hevder Europa vil sekulariseres i enda større grad, og at ateisme/humanisme vil prege det religiøse bildet i vårt århundre. Jeg tror ikke dette er en realistisk mulighet. Mennesker er iboende religiøst, og i lengden vil ikke majoriteten av et folk bekjenne seg til et slikt verdensbilde.

Andre hevder islam vil bli den dominerende faktor i Europa. Jeg tror heller ikke dette er særlig realistisk. For det første sekulariseres muslimene i Europa i større grad enn før, for det andre er det svært få europeere som konverterer til Islam, for det tredje synker fødselstallene hos muslimske familier, og for det fjerde kommer det nå flere innvandrere til Europa fra kristne bakgrunner enn muslimske bakgrunner.

Fra et menneskelig ståsted er det mest sannsynlige at Europa går tilbake til sine førkristne røtter. Det er bare å bla i hvilket som helst glossy ukeblad på tannlegekontoret. De er fulle av nyreligiøsitet, åndetro, englemaning, reinkarnasjon og astrologi.  Ukebladene speiler dagens folketro, hvor mennesker skaper sine egne gudsbilder, shopper litt her og der i ulike retninger, hvor resultatet er en blanding av ulike tradisjoner, religioner og personlige erfaringer. Det vi kaller nyreligiøsitet, er egentlig alt annet enn nyreligiøst. Det er i realiteten gammelreligiøst. Det var jo dette europeerne trodde på i førkristen tid, før man skulle vende seg mot øst og be til Kristus.

Kan folket i Europa igjen vende seg til Gud? Ja, jeg tror det. Hvor sannsynlig var det da kommunistene overtok Kina i 1947 at det femti år senere skulle være nærmere 10 % aktive kristne i landet? Hvor sannsynlig var det for 100 år siden at kanskje så mange som 30 % av Sør-Koreas befolkning skulle være bekjennende kristne? Eller hva med Brasil, Filipinene eller Mongolia?

Misjon er under forandring. Kanskje den største endringen er at misjonsstrømmen har snudd. Den går nå fra Sør og Øst til Nord og Vest. Tall fra Kirkens Innvandringstjeneste i Danmark forteller at det ukentlig går 17.000 innvandrere til kirke, mens det ukentlig er 10.000 muslimer som går i moskeen. I Danmark er det plantet 212 innvandrermenigheter. Tall fra Oslo forteller oss lignende historier.

Jeg tror de kristne innvandrerne kan representere noe som Gud gjør, og dette kan føre til at Europa igjen om 100 år vil definere seg som et kristent kontinent.

Innlegg publisert i Dagen 23. mai 2012


Comments

2 responses to “Hva skjer med Europa”

  1. Bra analyse! Og Breivik tror kirken må bli militant for å forsvare oss mot Islamisering og avkristning. Men bra vi heller kan stole på Gud og prøve å overvinne det onde med det gode.

    1. Andreas N. Avatar
      Andreas N.

      Hei JC,
      Takk for god tilbakemelding. Helt enig i det du skriver.
      Andreas

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *