I Det nye testamentet finner vi fem misjonsbefalinger. De to mest siterte er Matteus 28,18-20 og Markus 16,15. De uttrykker begge en kvantitativ målsetting, men har forskjellige metoder og fokus.
Misjonsbefalingen i Matteus har disippelgjøring som imperativ, mens objektet er folkeslagene. Den kvantitative målsettingen er å gjøre alle folkeslag til disipler. Metoden er dåp og kristen undervisning. Misjonsbefalingen i Markus har fokus på evangelieformidling. Objektet for budskapet er alt som Gud har skapt, og målet er den frelsende troen på Jesus. Metoden er forkynnelse. Ved å sammenstille disse to misjonsbefalingene ser vi hvordan de komplementerer hverandre. Det handler om disippelskap og evangelisering – av alle folkeslag og alt Gud har skapt. Alle folkeslag skal disippelgjøres, og hvert enkelt menneske skal evangeliseres. Dette er misjonsbefalingens «alle» og «alt».
Hvordan kan et folkeslag disippelgjøres? Metoden er dåp og kristen undervisning. Det greske ordet for dåp – baptizō – finner vi for eksempel brukt i gamle greske matoppskrifter hvor du kan «sprinkle» olje over en salat. Men det er også brukt om å sylte agurker. Man kan gjennombløte en agurk i eddik, salt og andre ingredienser, og dette fører til at agurkens form, smak og størrelse endres til en sylteagurk. Når en nasjon blir «badet» i prinsipper fra Guds ord, vil den på sikt endres. Dette gjøres ved at vi lærer mennesker å leve etter alt det Jesus har befalt oss gjøre. Dette gjelder ikke bare spørsmålet om frelse, men det omhandler alle livets områder, alt fra familie, forretningsliv, utdanning, politikk, kunst og underholdning, samt kirkene våre.
Misjonsbefalingen i Markus forteller at alle enkeltmennesker på jorden må høre evangeliet. For at oppdraget skal ferdiggjøres, må denne misjonsbefalingen utføres i løpet av en generasjon. Siden antall mennesker på jorden øker, utvider størrelsen på denne misjonsbefalingen seg, etter hvert som om antall mennesker stiger. Dette formidler at evangeliet har hast. Misjonsbefalingen i Matteus preges mer av strategi enn av hast. For at alle folkeslag skal disippelgjøres, fordrer dette en tilnærming som fokuserer på flere generasjoner, i motsetning til Markus, som har én generasjon for øyet. Evangelisering har evangeliet om korset som fokus. Disippelgjøring av nasjoner har evangeliet om Guds rike som fokus.
I 2017 vil vi feire 500 års jubileet for reformasjonen. Jeg vet ikke hva Luther tenkte da han spikret sine teser opp på kirkedøren i Wittenberg, men jeg tviler på at han forstod implikasjonene av sine handlinger. I etterkant av reformasjonen gikk ikke landene i Nord-Europa bare gjennom en religiøs reformasjon, men dette ble grunnlaget som etter hvert forvandlet hele samfunnet. Basisen for denne transformasjonen var at Bibelen ble tilgjengelig for folk flest. Uten Gutenbergs oppfinnelse av trykkekunsten, ville nok ikke reformasjonen fått fotfeste. Gutenbergs oppfinnelse gjorde at Bibelen ble distribuert til folket. 200 år senere distribuerte for eksempel Hans Nielsen Hauge 250.000 bøker til en befolkning i Norge på 800.000 innbyggere. På bakgrunn av reformasjonen og Hauge-vekkelsen, ble Norge sakte men sikkert endret. Ut av dette kom den industrielle revolusjon, sykehus og skoler ble bygget. Gjennom disse prosessene ble de nordeuropeiske land «gjennombløtt» av bibelske verdier.
Misjonsbefalingene i Matteus og Markus komplementerer hverandre. Evangelisering av enkeltmennesker må gå hånd i hånd med disippelskap av nasjoner. Ved å løfte frem begge perspektiver får vi en helhetlig tilnærming til misjonens imperativ. Dette er misjonsbefalingens «alt» og «alle».
Denne artikkelen stod på trykk i Dagen, 12. juni 2013