I et familieselskap for omkring 25 år siden, kikket jeg gjennom bokhylla til mine besteforeldre. Der fant jeg en liten bok som fattet min interesse. Jeg begynte å lese. Den rammet meg, og den rammet meg dypt. Boken het De venter.
Senere har jeg forstått at forfatteren ikke var hvemsomhelst, men selveste Asbjørn Aavik (1902-1997), en av de sagnomsuste misjonærene som reiste til Kina for Kinamisjonsforbundet (senere Norsk Luthersk Misjonssamband) i årene etter første verdenskrig. Han skrev over 40 bøker. Dette var hans første, utgitt i 1940, og ble solgt i over 100 000 eksemplarer.
Siden har jeg lest denne lille boken flere ganger. Det er en kort bok, faktisk så kort at jeg ikke vet om det var ment som en bok eller som en traktat. Nå har Lunde forlag utgitt Aaviks første bok i ny utgave, under headingen «Kristne klassikere».
Aavik er en stilsikker forfatter. Bøkene er karakteristiske i formen, med korte setninger, gjerne ufullstendige – med mange tankestreker. Det er likevel lett å følge forfatteren. Slik er også De venter. Aavik har alltid mye på hjertet, men han faller ikke for fristelsen med å bruke for mange ord. Innholdet formidles i konsentrert form, det er som om han ikke vil sløse bort tiden med unødig prat. Skildringene er knappe – likefult virkningsfulle. Det er som om knappheten understreker bokens hensikt; evangeliet har hast!
Boken er radikal, i den forstand at den kompromissløst formidler kallet til misjon. Det er «no-nonsens», han går rett på sak. Den taler ikke først og fremst til leserens intellekt – den taler til leserens hjerte. Med en slik formidling av misjonskallet, er det ikke rart at Misjonssambandet i årenes løp har sendt ut hundrevis av misjonærer. Dette er nemlig kallsforkynnelse i høyeste potens.
Aavik skrev i en annen tid. Hvordan kommuniserer han i dag? Det er selvsagt elementer i boken som krever litt misjonshistorisk kunnskap for å forstå. Og språket kunne nok med fordel blitt noe mer modernisert, eventuelt kunne Lunde gitt boken et forord for å hjelpe leseren til å forstå konteksten og tiden boken ble skrevet i. Likevel er jeg helt trygg på at den treffer unge mennesker i dag; radikalitet går nemlig aldri av moten. Og derfor har jeg nå sendt e-post til 60 ledere i Ungdom i Oppdrag: Dette er en bok jeg ønsker alle kristne kan lese.