Byens ondskap

Vår misjonstradisjon har utviklet en solid «teologi for sendelse» som oppsummeres i misjonsbefalingen: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). Men burde vi ikke også basere vårt misjonsarbeid på en «teologi for steder»?

Hva sier Bibelen om verdens byer? Formidler Bibelen et budskap om Guds hensikt og hjerte for byer?

Ordet by nevnes i over 1000 vers i Bibelen. Den første byen som nevnes i Bibelen er Henok, byen som Kain bygde (1. Mos 4,17). Den franske filosofen, sosiologen og teologen Jacques Ellul (1912-1994) skriver i boken The Meaning of the City (1970), at Kain bygde Henok på fire fundamenter: Ulydighet mot Gud, stolthet, mordet på sin bror Abel og mistillit til Gud. Slik fremfører Ellul en teologi som kommuniserer et negativt bilde på byen.

I fremveksten av byene i USA skjedde det noe dramatisk i 1944. Da begynte nemlig maskinell innhøsting av bomull. Dette fratok mange afroamerikanere arbeidet på bomullsmarkene i sørstatene. Arbeidsledigheten sted og mange tidligere plantasjearbeidere begynte å trekke til byene. Frem til da hadde byene vært sentrert rundt bankene, kirkene og fabrikkene, mens byene var inndelt i etniske segmenter, slik som de italienske, irske og skandinaviske bydelene. De ulike etniske gruppene hadde sine egne kirker, butikker og gater. Felles for alle var at de var etterkommere etter kristne, hvite europeere. I etterkrigsårene begynte så byene å fylles opp av afroamerikanere som sakte men sikkert flyttet fra landsbygda til byene. Dette gjorde at mange av europeisk herkomst flyttet fra byene og ut til de nye forstedene.

I løpet av noen tiår endret mange av byene i USA karakter. Det ble hevdet at «negrene» var kriminelle mennesker som voldtok og drepte. Resultatet var at også mange kristne forlot byene og flyttet ut til forstedene. Midt i dette presenterte Ellul en teologi om byene som bekreftet frykten mange kristne følte.

Også i Norge vil mange kristne tenke det samme om byene. Hva tenker vi for eksempel om Indre Oslo Øst?

Finnes det et alternativt syn på byene i Bibelen enn det Ellul presenterer? Ja, jeg mener det. Selv om Ellul på sett og vis har rett om den første byens opphav, bør vi kanskje først og fremst fokusere på hva Gud sier om Ninive, den store byen med alle menneskene som han bryr seg om (Jona 4,11)? Eller Jeremias ord til de bortførte jødene i Babylon, som får i oppgave å arbeide for byens fremgang og fred (Jeremia 29,5-7)? Sier ikke dette noe om Guds tanker for byer? Eller Paulus’ misjonsstrategi, hvor han bevisst gikk til de store byene som Efesus, Korint, Athen og Roma for å forkynne evangeliet? I Bibelen ser vi Guds hjerte for byene. Den beskriver også en strategisk misjonal tilnærming.

Den amerikanske forkynneren Dwight Moody (1837-1899) sa følgende: «Ved å nå byene med evangeliet kan vi nå hele nasjonen. Dersom vi mislykkes, vil byene bli kloakkhull som infiserer hele nasjonen». Moody kommuniserte en «urban misjonsstrategi» 100 år før byene endret karakter i etterkrigsårene. Floyd McClung (tidligere internasjonal leder i Ungdom i Oppdrag) sier følgende om byer: «Byene har blitt den dominerende påvirkningskraften i verden. Trender, ideologier og mote fødes i byens gjærende gryter, med strømmer som påvirker hele generasjoner.»

Bibelens første kapitler handler om en hage. Bibelens siste kapitler handler om en multikulturell storby. I følge Åp 7,9 skal den bestå av en skare som er så stor at den ikke kan telles, av alle folkeslag, språk, nasjoner og folk. Byen kalles Det nye Jerusalem.

I tillegg til en «teologi for sendelse», trenger vi også å utvikle en «teologi for byer».

 

Mye av innholdet er hentet fra Tim Svaboda, leder for Ungdom i Oppdrag Urban Ministries

Dialog, identitet og misjon

Identitetsendring: Identitet har ofte vært definert som en «tretvinnet tråd», bestående av nasjonalitet, etnisitet og religion. Dette har bundet sammen både vår individuelle identitet, men også vår identitet som gruppe, og dermed definert tydelige grenser mellom mennesker (Europa er for kristne, og Europa er kristent).

På grunn av globaliseringen, ser vi i dag at denne tretvinnede tråden holder på å løses opp. Dette fører til at mennesker er mer usikker på sine omgivelser enn for bare 30 år siden. I dette ligger en sterk erkjennelse av at disse tre elementene som definerer identitet, har en sterk påvirkning på vår kultur.

Ydmykhet: Denne identitetsforandringen vi i dag erfarer i Europa, sammenfaller med postmodernismen. I dialog må det eksistere en erkjennelse av at «vi» kan lære fra «de andre», og at «vi» faktisk trenger «de andre», siden «de andre» kan hjelpe «oss» til å se ulike perspektiver. Missiologen David Bosch kaller dette for «a bold humility». Vi hører jo i dag oftere og oftere om muslimske teologer som heller vil ha dialog med evangeliske kristne («fordi de har en sterk tro» og fordi «de vet hva de tror på»), enn med sekularister. I nettopp denne virkeligheten er derfor Bosch’s «bold humility» et viktig konsept i vår postmoderne tid.

Paul Knitters relativitetsforståelse handler om at alle religioner går opp mot den samme fjelltopp, bare at vi klatrer opp ulike stier, sider og veier. En slik tenkning har ofte ligget til grunn for bruk av dialog i misjon. På denne måten har man avvist Jesu eksklusivitet, og forståelse blir målet med dialog på tvers av religioner.

I dagens overgang fra modernismen til et postmodernistisk verdensbilde, tror jeg dette mer og mer blir avleggs. I dag ser vi blant unge mennesker at eksklusiv tro i mindre og mindre grad blir sett på som uønsket. Istedenfor er det relativistene som ofte blir avvist, siden de fornærmer alle troende med å undertvinge hver eneste religion innunder sin egen «grande teori» (som for eksempel Richard Dawkins).

Hva er en «kristen»?: Modernismen leter alltid etter «regelen» eller «the common factor» som kan sammenfatte alt (for eksempel religion) inn under samme tak. Vi lever i dag i en postmoderne verden, hvor gårsdagens definisjoner ikke alltid lengre gir relevans. Vår utfordring er å stille spørsmål som er relevante, og dermed definere mål og virkemiddel ut fra dette.

Det store missiologiske spørsmålet vi møter i dag, handler kanskje dypest sett om identitet. For eksempel; hva betyr begrepet «kristen» i dag? Hva betyr det i Norge, og hva betyr det i Midtøsten? Særlig 22. juli forsterket denne uklarheten, hvor «kulturell kristen» ble synonymt med en stammetenkning som ikke er forenelig med det vi forstår som en bibelsk tanke.

Konvertering: I dette møter vi flere spørsmål. Kanskje det viktigste handler om konvertering: Må noen ikle seg den «kristne, europeiske kultur» – og dermed identitet – for å bli en Jesu etterfølger? Hvis svaret på dette er nei, hva mener vi da med konvertering? Lewis Rambo lister fem ulike typer for konvertering: “tradition transition”, “institutional transition”, “affiliation”, “intensification (within a tradition)”, og “apostasy”. For mange misjonsvenner i Norge er “apostasy” det eneste konverteringsparadigme som finnes.

Dialog som verktøy: For oss er dialog misjon. Istedenfor at misjon bare handler om å vinne enkeltpersoner, som trekkes ut av sin kulturelle kontekst og familie, for så ikles en ny sosiokulturell identitet (apostasy), er vårt mål med misjon transformasjon av et kulturelt/religiøst system, hvor individer kan bli kjent med Jesus og leve liv hvor de «lærer å holde alt han har befalt», innenfor de sosiokulturelle rammer som allerede eksisterer. Dette mener vi med bakgrunn av at Jesus er den eneste veien til Gud.

Målet er at hele kommuniteter kan møte Jesus, ikke bare individer. Og selv om bare enkeltindivider velger å følge Kristus, tenker vi at dialog som misjon kan gjøre at kommuniteten møter de nye Jesustroende menneskene med aksept, istedenfor utstøting og i verste fall drap. Slik kan dialog skape plattformer for at de nye Jesusetterfølgerne også være «lys og salt» i sin opprinnelige kulturelle kontekst.

 

Mye av innholdet i denne artikkelen er hentet fra samtaler med min gode venn Jens Barnett på Ungdom i Oppdrags misjonskontor

Endelig kommer boken min

Nå utgis endelig boken min. I midten av neste uke kommer den på lager, og allerede er det flere som har forhåndsbestilt den.

Dersom du bestiller den før onsdag i neste uke, får du den fraktfritt tilsendt i posten. Det kan du gjøre her.

For noen dager siden laget Paul Andreas Aasen en promovideo for boken: