Stikkordarkiv: Syria

Vi snakker om mennesker

Publisert av
Svar

Bildene av den lille gutten på tre år som lå på stranden, død, slo imot meg. Jeg hadde nettopp åpnet nettavisen til Aftenposten på let etter fotballnyheter. Istedenfor slo bildet av lille Aylan på tre år mot meg.

Jeg har selv en gutt på tre år. Bildet gjorde at magen min knyttet seg. Da min gutt var elleve dager, holdt han på å dø. Jeg husker følelsen.

Dagen etter, ved lunsjbordet på Ungdom i Oppdrag-basen Grimerud, tok en av mine kolleger frem bildet fra Aftenposten. Hun hadde printet det ut og spurte meg hva vi kan gjøre. «Jeg vet ikke», svarte jeg.

Jeg orket ikke se. Mitt indre øye kunne se bildet av gutten, ettersom det var frosset fast på netthinnen.

Jeg har vært i de syriske flyktningleirene. Jeg har drukket te med flyktninger fra Syria. Jeg har hørt deres historier og lekt med flyktningbarna.

Millioner av mennesker er på flukt. Tallene overvelder meg, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det blir for stort og overveldende. For å gjøre litt, reiste jeg i fjor høst land og strand rundt for å motivere norske studenter til å reise til Midtøsten for å hjelpe. Jeg snakket til flere tusen. Noen veldig få reiste til Midtøsten. Egentlig sjokkerende få.

Flyktningebatten i Norge handler om tall. Jeg skulle ønske flere av politikerne kunne reist for å se, besøke de overfylte bydelene i Beirut, Amman eller Arbil i Irak. Debatten burde ikke handlet om tall. Vi snakker om mennesker.

Slik jeg ser saken er det egentlig to kriser. Enkeltmenneskers lidelse og død, påført av despoter og fanatikere. Bildet av Aylan forteller bare én historie – én av mange, mange tusen historier.

Den andre krisen er mer skjult, men likefullt reell. Den handler om vår nasjons- og vårt kontinents hjerteholdning og medmenneskelighet. Jeg håper vi overvinner slaget om vår hjerteholdning.

Ikke siden 1945 har mennesker blitt fraktet i tog, slik som man gjorde i Ungarn forrige uke.

Først publisert på www.tro24.no

Det som begynte som en vår har blitt en iskald vinter

Publisert av
Svar

For noen år siden besøkte jeg i Syria. Oppholdet var kort, bare to dager. Jeg opplevde arabisk gjestfrihet hjemme hos syriske kristne, samtalte med kirkeledere og deltok på gudstjeneste. Møtet med syrerne satte dype spor i meg.

Syria, som under regjeringstiden til George Bush jr. ble definert som et av landene i Ondskapens akse, er nå fullstendig ødelagt. Millioner av mennesker er internt fordrevne flyktninger og 3,3 millioner mennesker har flyktet til andre land. Omkring 30 prosent av innbyggerne i nabolandet Libanon er syriske flyktninger, et land som av opplagte grunner er på bristepunktet.

Da demonstrasjonene brøt ut i Syria under Den arabiske våren, var det mange i Vesten som intuitivt støttet opprørerne, men raskt forstod man at bildet er mer sammensatt enn som så. Det handler om forskjellige klaner, ulike islamistiske grupperinger og mer eller mindre demokratiske bevegelser, samt President Assads forsøk på å holde landet samlet. Bildet er alt annet enn sort-hvitt.

Denne uken mottok jeg rapporter fra Jordan som forteller at de siste ukene har tilfeldige syriske flyktninger blitt skutt og drept med kaldt blod. Hvorfor? Rett og slett fordi de er uønsket i et land som er på sammenbruddets rand.

Det som begynte som en arabisk vår har blitt til en iskald vinter, en tragedie for alle som bor i Syria.

For oss er det umulig å fatte krisen som landet opplever og som enkeltpersoner gjennomgår. Tusenvis av syrere risikerer nå sine liv på sjøen, i håp om å komme seg til Europa, når de i små, overfylte og ofte dårlige farkoster seiler vestover på Middelhavet.

Det er lett å bli overveldet av disse opplysningene. Flyktningene blir bare en «stor, grå masse» vi ikke evner å relatere til. Som kristne kan vi ikke forholde oss likegyldig til denne krisen. Vi kan ikke tillate oss å glemme at hver eneste flyktning er en mor, en far, en sønn eller datter. Ingen har selv ønsket å bli en flyktning. I desperasjon og frykt – på grunn av krefter utenfor sin egen kontroll – har de valgt å forlate sine hjem, jobber, venner og trygghet. De aller fleste holdt ut så lenge som mulig i hjemlandet, før de fattet den uønskete og farlige avgjørelsen om å krysse grensen og søke et annet lands gjestfrihet.

For to dager siden fikk jeg en E-post fra en av Ungdom i Oppdrags feltarbeidere i et av Syrias naboland. Den fortalte om et tilfeldig møte med noen barn i en park, hvorpå barna inviterte den norske familien hjem til seg:

«Huset deres som var rett ved parken vi hadde lekt i, viste seg å være to biler. De to familiene hadde flyktet fra krigen for tre år siden og bor nå i bilene sine. Der spiser de, der sover de og oppholder seg. De to familiene har tilsammen ti barn. Nydelige unger. Smilende, hjertelige og nydelige mennesker. De har ikke lov å gå på skole og foreldrene har ikke arbeidstillatelse. Men de får oppholde seg her. Vi ble servert kaffe og hadde ei god stund sammen. Før vi gikk ba vi for dem. Guds kjærlighet til disse menneskene kjennes så sterkt i hjertet. Hjertet roper at de er uendelig verdifulle. De er offer for grusom krig og har ingenting. De har mistet alt og venter på en løsning. Vi kan rette ut hjelpende hender og være til velsignelse og gi håp for framtiden.

Det kunne vært meg eller deg.

Vil du være med å be for disse to familiene? Den ene gutten spurte flere ganger om de kunne bli med til kirken nå på søndag. Be om at begge familiene skal få et evig håp i Jesus Kristus.»

Om du selv ikke kan reise til Midtøsten for å hjelpe, så kan du gi av dine økonomiske midler og be til Gud.

 

Publisert i Dagen, 15. april 2015

I går besøkte jeg en flyktning fra Syria

Publisert av
Svar

I en nedslitt bydel i Amman besøkte jeg Abu Sahid. Jeg vet nesten ingenting om ham, bortsett fra at han er gift, har fire barn hvor den eldste egentlig skulle gått i fjerde klasse. Sammen med kona bor han i en tom kjellerleilighet med kalde murvegger og tepper på gulvet. Noen sofaputer lå i et hjørne av det jeg tror var en stue. Eller kanskje var det soverommet? Muggstanken kjente vi allerede mens vi stod utenfor inngangsdøren. Etter å ha sittet på gulvet i 45 minutter var jeg blitt vant til lukten av mugg, men derimot var leddene mine stive og støle.

For ti måneder siden flyktet Abu Sahid fra krigen i Syria. Abu Sahid snakket til meg gjennom en tolk. Hvis jeg hadde vært i Abu Sahids sko, ville jeg nok følt meg som et dyr i dyrehagen som var til utstilling for turister. Jeg opplevde meg som en inntrenger som invaderte et menneske i en ytterst sårbar situasjon. Det kjentes ikke godt. Men da vi gikk, sa sosialarbeideren at det var viktig at Abu Sahid kunne fortelle meg sin historie. Noen fra et annet land hadde hørt på ham. Slik visste han at han ikke var alene i verden.

I Syria var Abu Sahid velstående. Han eide to supermarkeder, hadde sin egen villa og levde et godt liv. Så kom krigen. President Assads styrker tok den ene butikken. Deretter ble den andre butikken overtatt av opprørsstyrkene. Tilslutt så han ingen andre muligheter enn å flykte. Abu Sahid lurte på hva som hadde skjedd med huset. Han visste ikke. Nå brukte han sine siste sparepenger på å betale dyr husleie i Amman for tre små rom med murvegger og mugglukt. Av sosialarbeideren fikk de madrasser og puter. Slik kunne de i hvert fall sove relativt mykt.

Før vi gikk, ville Abu Sahid at vi skulle be sammen. Sosialarbeideren var kristen. Abu Sahid muslim. Vi stod i en ring sammen med åpne hender vendt ut fra kroppen. Sammen bad vi om at Gud skulle hjelpe. Jeg fikk også beskjed om å be. Jeg bad til Gud i navnet til Isa al Masih – Jesu navn slik det skrives i Koranen. Det ble en merkelig bønnestund. Da vi var ferdige med å be, dro vi hendene over ansiktet. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg gjorde bare det samme som sosialarbeideren og Abu Sahid. Abu Sahid takket oss for besøket. Han var tydelig glad for at noen kom.

Vi satte oss inn i bilen og kjørte til neste familie på listen. På veien sa sosialarbeideren at Abu Sahid var blant de privilegerte. «Kona hans hadde gifteringen på. Den selger de ikke før de må», sa han.

—

Jordan har ca. 6,4 millioner innbyggere, og har snart tatt i mot 600.000 registrerte flyktninger fra Syria. Dette tallet stiger hver eneste dag. Totalt er det ca. 2,5 millioner mennesker som har flyktet fra Syria. Kilde: http://data.unhcr.org/syrianrefugees/regional.php

Det snakkes om 6,5 millioner internt fordrevne flyktninger i Syria. Sammen med noen kolleger fra Ungdom i Oppdrag har jeg vært tre dager i Jordan for å bli kjent med forholdene og vurdere oppstart av arbeid blant syriske flyktninger, i samarbeid med lokale partnere.