Besøk i Kosovo

I forrige uke besøkte jeg for første gang Kosovo. Det ble en flott tur, og jeg reiste hjem med hode fullt av ideer.

 

Kosovo, dette lille landet, som har krevd sin selvstendighet fra Serbia, ligger sammenklemt helt sør i det gamle Jugoslavia, nord for Albania. Landet har i følge Wikipedia 1,8 millioner innbyggere, hvor kosovoalbanere er den desidert største etniske gruppen i landet.

Reborn står det på bokstavene, midt i sentrum av Pristina. Her er Andreas og Christoffer fra Grimerud, sammen med Nesha, som leder UIO Kosovo

Landet har en brokete historie, noe som preger kosovoalbanernes identitet. Av landets befolkning er omkring 2500 evangeliske kristne. 500 av disse bor i hovedstaden Pristina, en by med ca. 400.000 innbyggere. Kirkene vokser, dog i sakte  tempo, hvor primært unge mennesker kommer til tro på Jesus.

Ungdom i Oppdrag Internasjonalt har siden tidlig på nittitallet hatt medarbeidere som har jobbet i Kosovo, uten at man har lykkes med å etablere et bærekraftig arbeid. I dag ledes arbeidet av Nesha, en kosovoalbansk jente i begynnelsen av tyveårene. Hun har muslimsk bakgrunn, men kom til tro på Jesus for flere år siden, sammen med sin familie. Hun overtok som leder for et år siden, og bygger nå et team av kosovoalbanere som har en visjon om å etablere Ungdom i Oppdrag Kosovo.

I forrige uke reiste jeg, sammen med senterleder på Grimerud, Andreas Karstad, og DTS-leder på Grimerud, Christoffer Elstrøm, på en tre-dagers tur til Pristina. Vi møtte mange mennesker, både studenter, lokale ungdommer, kirkeledere og selvfølgelig det lille UIO-teamet i landet. Vi reiste hjem, veldig imponert over det lille teamet, og troen og visjonen de hadde for landet, kirkene og Ungdom i Oppdrag.

På Grimerud vurder vi nå om det er tid for å engasjere seg langsiktig i Kosovo, og hjelpe til med oppstart av UIO i landet. Ideene er mange, og vår største utfordring er nok helst å begrense oss. Nå skal vi bruke det kommende året på å vurdere ulike muligheter, reise på et par besøk til, for å bygge flere kontakter og bli bedre kjent med landet. Veien blir jo som kjent til mens vi går, så også i dette tilfellet. Mulighetene er store.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *