19. oktober lanserte Bibelselskapet en ny norsk oversettelse av Bibelen. Denne utgaven har blitt trykket i 100.000 eksemplarer, og et eller annet sted leste jeg at oversettelsesarbeidet kostet over 30 millioner kroner. Først av alt vil jeg gratulere Bibelselskapet med det som ser ut til å være en svært god oversettelse, ja, kanskje den beste noensinne på norsk.
Når man skal oversette Bibelen er det mange hensyn å ta. Først av alt har man med en grunntekst å gjøre som til en viss grad er flertydig. Det er ulike nivåer av forståelse. Derfor kan man ikke bare oversette «ord-for-ord», slik man ofte hører det bli forlangt. I tillegg skal man ivareta det vakre, det poetiske i teksten. Hva betydde teksten for den som skrev og hva betydde den for de som først mottok den? De eldgamle tekstene skal også kommunisere godt til dagens mennesker. Den hevder om seg selv å ha religiøs autoritet, ja faktisk gir den seg ut for å være Guds Ord til alle mennesker til alle tider. I tillegg er det svært mange som har et personlig forhold til tekstene. Man har gjerne memorert vers og kapitler, og når kjente og kjære ord og vendinger da endres, kan det føles vanskelig. Det er altså mange hensyn som skal ivaretas i en oversettelse.
Jeg har ennå ikke lest gjennom hele den nye bibeloversettelsen. Men jeg gleder meg til å lese den, fra perm til perm, fra bok til bok. Kanskje blir jeg irritert over ulike vendinger. Kanskje blir jeg overrasket. Mest sannsynlig blir jeg glad over tekstens kvalitet.
Mer enn noen annen bok er Bibelen kanskje den som har preget oss som nasjon mest. Vårt språk, verdensbilde, kultur og selvforståelse har i stor grad sitt opphav i denne boken. Menneskerettighetene som (delvis uriktig omtales som universelle) har også dype røtter i denne boken. Med dette som bakteppe forundres jeg over det jeg opplever som ignoranse fra deler av media, «kultureliten» og mange politikere i deres omtale og relasjon til Bibelen. Det er beklagelig at halvnakne kjendiser og lavkarbo synes viktigere for VG og Dagbladet enn denne historiske hendelsen vi opplevde med lanseringen av den nye oversettelsen 19. oktober. Dagbladets anmeldelse, og journalistens kommentarer i kommentarfeltet under, er på mange måter et eksempel på denne ignoransen, kunnskapsløsheten og arrogansen.
Jeg synes min gode venn, pastor Ole Petter Erlandsen i Oslo Vineyard, beskriver Bibelens rolle i vårt samfunn på en god måte på sin blogg. Denne kan du lese her.
Comments
3 responses to “Verdens viktigste bok”
Takk for anbefalingen, Andreas – både av bok og blogg. Synes du har en flott pragmatisk tilnærming – selvsagt vil vi også bli irritert og forundret over valg av vendinger, men vi mister ikke nattesøvnen av den grunn! 😀
Hei Ole Petter! Takk for hyggelig hilsen. Kjekt.
Etter å ha lest mye mer av Bibel2011, er jeg enda ikke blitt irritert:-) Bare forundret. Dog, et sted Matt 9 ble jeg en smule skuffet. Men mest av alt; jeg er svært happy!
Snakkes!
Yndlingsfrase så langt; “flintskalle i stedet for frisyre” (jes. 3, 24) som erstatning for det litt mer plumpe “skallet hode for kunstige krøller”. Elegant og poetisk. Men også jeg har blitt forundret – og registrerer at fx “doulos” fortsatt oversettes med “tjener”….