Klart for Ungdom i Oppdrags medarbeidersamling

Et av årets høydepunkt er den årlige medarbeidersamlingen til Ungdom i Oppdrag. Den begynner 3. januar på Grimerud.

Helt siden jeg begynte å arbeide i Ungdom i Oppdrag for 17 år siden, har jeg knapt nok uteblitt på en eneste arbeidersamling, kanskje med unntak av et par stykker da vi bodde i Romania. Det er alltid en stor glede å møte venner, høre historier om hva Gud gjør ute i verden og erfare atmosfæren. Nesten 400 deltagere er påmeldt til årets medarbeidersamling.

Under planleggingen av årets konferanse, har tre nøkkelord fungert som «ledestjerne»;

1. Inspirasjon – Vi vil at medarbeidersamlingen skal inspirere oss til å fortsatt kunne arbeide i Guds Rike, se Jesus tydeligere og gjennom å få møte Gud, bli fylt med kraft og glede for tiden som kommer.
2. Relasjoner- Mennesker begynner ofte å arbeide i UIO på grunn av en visjon, men mange fortsetter i jobben på grunn av gode relasjoner. Vi ønsker å legge til rette for både fellesskap og moro, hvor vi kan møte gamle venner og etablere møteplasser hvor nye møteplasser kan etableres og utvikles.
3. Kompetanse – Som «profesjonelle kristne» kan kompetanse og kvalitet gjøre at vi kan arbeide mer effektivt i Guds Rike. Vi har derfor forsøkt å integrere utvikling og læring som viktige elementer gjennom disse dagene, hvor vi ikke bare reiser hjem beriket i vår ånd, men også med ny kunnskap og informasjon i bagasjen.

I løpet av de siste 18 månedene har vi arbeidet med å utvikle noen bilder av hvordan UIO Norge skal se ut i år 2020. Hvor vil vi være? Hva skal vi gjøre? Hvor mange kommer vi til å være? Som ledere er vår rolle å definere fremtiden, og deretter å bygge en bro inn til den. I løpet av medarbeidersamlingen skal vi presentere noen av disse bildene, og la dette beskrive hvor vi tror UIO Norge kommer til å være i år 2020. Dette er veldig spennende, og jeg kan nesten ikke vente med å presentere dette på lørdagskvelden.

Min bønn er at Gud vil møte med oss i løpet av disse dagene, og at vi skal få oppleve hans nåde til oss, i oss og gjennom oss.

Veien inn i en ny tid

Foto: Moyan_Brenn på Flickr - cc by-sa

I disse dager har vi Lederforum på Grimerud. Et femtitalls ledere er samlet i fire dager for å legge strategier, be, ha det gøy og planlegge fremtiden. Nedenfor følger foredraget jeg holdt tirsdag.

Ungdom i Oppdrag har gjennomgått et generasjonsskifte. Dette har vi snakket om før. Men et slikt skifte er ikke nok i seg selv. Sammen skal vi forme veien vi skal gå på. Derfor bruker vi så lang tid som vi gjør på «UIO2020». Hvordan ser denne veien ut? La meg få lov til å peke på noen prinsipper som jeg tror er viktige for oss i tiden som kommer.

Jeg tror det er mulig å oppfylle misjonsbefalingen i vår generasjon. Det samme trodde delegatene ved den historiske misjonskonferansen i Edinburgh i 1910. The Evangelization of the World in This Generation var proklamasjonen som nådde misjonsvenner verden over fra byen i Skottland. Dette slagordet fulgte den globale kirke i hele det forrige århundre. Men selv om Guds Rike opplevde en historisk vekst den gangen, er oppgaven fortsatt ikke oppfylt.

Land som Brasil, Kina og Sør-Korea har de siste tiårene sett folkebevegelser ingen trodde var mulig for 100 år siden. Millioner av mennesker har vendt seg til Kristus hvert eneste år. Disse folkebevegelsene har ført til at land fra den ikke-vestlige verden er mest aktive på misjonsfronten i dag. Mens den vestlige kirke opplever tilbakegang eller stagnasjon, går evangeliet frem med en hurtighet som man aldri før har sett maken til ellers i verden. Derfor tror jeg det er mulig at vi kan oppfylle misjonsbefalingen i vår generasjon. Her skal Ungdom i Oppdrag spille en rolle i årene som kommer. Hva skal til for at Ungdom i Oppdrag skal få være med på dette? La meg peke på noen elementer jeg mener er viktig:

1. Vi vil omfavne en praktisk teologi. Guds ord er praktisk og troen må få praktiske utløp og konsekvenser for våre liv. Akademisk tilnærming står ikke nødvendigvis i motsetning til praktisk teologi, men må fungere utfyllende og lede til praktisk handling. Det er fare på ferde når teologien kun blir en akademisk øvelse for teoretikere. Teorien må ha et større mål enn å bare fylle dokumenter, bøker og læresetninger.

2. Vi vil omfavne en konservativ teologi. Liberal teologi har ikke livskraft. Hvorfor skal mennesker føre videre et budskap fra en bok man ikke helt vet om man kan tro på? Eller satt på spissen, hvorfor skal noen dø for et budskap, en skaper og forsoner som omtales som upersonlig og mytisk, eller en Kristus som noen hevder ikke er legemlig oppstanden? Tradisjonell, konservativ teologi tror på hele Guds ord og tror Gud er en aktiv Gud som handler i både historien og i enkelt-menneskers liv.

3. Vi vil omfavne personlig kallsbevissthet for alle kristne. Kallet til misjon gjelder alle kristne og alle kristne har et personlig ansvar for å utbre Guds Rike lokalt og globalt. På samme måte som troen kommer ved forkynnelsen, kommer også kallet til misjon ved at enkeltpersoner hører det forkynt. «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er kirkens sæd», sa kirkefaderen Tertullian. «Det er ikke tåpelig å gi noe vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste», sa den unge misjonæren Jim Elliot som ble drept i Ecuador i 1956. Uten at man har en personlig overbevisning om sitt ansvar for å kommunisere evangeliet, vil ikke «hvetekornprinsippet» fra Joh. 12:24 fungere: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

4. Vi vil omfavne en helhetlig misjonstenkning, hvor man tenker misjon som formidling av Guds Rike og ikke bare en presentasjon av evangeliet om korset. Når hele Gudsriketanken blir formidlet og demonstrert, får dette virkninger som forvandler enkeltpersoner, og som igjen påvirker kulturer og nasjoner. Det er evangeliet om Guds Rike som skal proklameres og demonstreres som et vitnesbyrd til alle folkeslag over hele jorden før enden skal komme, sier Jesus i Matteus 24:14.

5. Vi vil omfavne troen på unge mennesker. Både i Bibelen og gjennom vår nyere historie ser vi at unge mennesker har potensial til å utrette store ting i Guds Rike. Folk flest i dagens verden er under 18 år. Disse utgjør majoriteten av jordens befolkning. Hvem kan bedre formidle evangeliet til disse enn unge mennesker?

6. Vi må omfavne kraften som Den Hellige Ånd utruster de kristne med. Disse tegn skal følge de som tror… sier Jesus i misjonsbefalingen i Markus 16:17. Vi ser at Ånden stadfestet apostlenes budskap ved at tegn og under skjedde. Det samme ser vi i dag. Ånden og ordet virker sammen. Ånden virker selvsagt i menneskenes hjerter, men den virker også i overnaturlige hendelser. Overnaturlige og uvanlige hendelser må i større grad bli naturlige for vanlige kristne.

Vi sier at Ungdom i Oppdrag er kalt til å være med å oppfylle misjonsbefalingen. Dette sier vi fordi vi tror misjonsbefalingen kommer til å bli oppfylt. Hvis det ikke er mulig, hadde ikke Jesus gitt oss oppgaven. I dag ser vi at det er mulig at dette kan skje i vår generasjon. Dette skal vi i Ungdom i Oppdrag være med på i årene som kommer. For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havbunnen. Hab 2:14.

Vennskap og bønn

Det er et stort privilegium å jobbe i Ungdom i Oppdrag. Vi sier ofte at byggeklossene i Ungdom i Oppdrag er felles verdier og visjon, mens bindemiddelet i organisasjonen vår er relasjoner. Derfor ynder vi å si om oss selv at relasjoner er viktigere for oss enn strukturer.

Da Alv Magnus overtok som leder for Ungdom i Oppdrag for 25 år siden, ble han leder for en organisasjon som er annerledes enn slik den er i dag. Den var betydelig mindre, i tillegg til at den var preget av noen turbulente år. Alv forteller at han høsten 1987 deltok på et lederkurs i Amsterdam. En kveld mens han vandret langs kanalene, opplevde han Gud minne ham på å bygge Ungdom i Oppdrag på to enkle prinsipper. Disse to har fulgt oss som bevegelse siden den gang. Disse to nøkkelordene er vennskap og bønn. Noe av det første jeg la merke til, etter at jeg fikk lederansvar i Ungdom i Oppdrag, var de gode vennskapene lederne i mellom. Vi sier ofte om oss selv at mennesker begynner å jobbe i Ungdom i Oppdrag å grunn av visjon, mens man fortsetter sitt engasjement på grunn av relasjon.

Jeg overtok som leder for Ungdom i Oppdrag etter Alv for snart tre år siden. Omtrent samtidig med Alv var det flere ledere som avsluttet sitt engasjement etter mange år med trofast arbeid. I løpet av de siste fire fem årene har vi derfor jobbet strategisk med å gjennomføre dette generasjonskiftet som bevegelsen har vært gjennom, og det ser ut som om vi har kommet godt ut av det. Mange av de gamle lederne er fortsatt med som aktive seniorer, mens det er mange ferske ledere på min egen alder – og litt yngre og litt eldre – som nå bærer linjeansvar. Min kanskje største utfordring som leder for UIO er å videreføre prinsippene som Alv bygget Ungdom i Oppdrag på; vennskap og bønn.

Jeg gleder meg veldig til dagene som kommer. I kveld (mandag) møtes vi som Nasjonalt Lederforum her på Grimerud, hvor 49 ledere kommer til vårt halvårige strategimøte. Det er mange saker som står på sakskartet denne uken. Særlig er det to saker som får mye oppmerksomhet. Den første er «UIO2020». Her skal vi fortsette å snakke om hvordan vi som organisasjon skal se ut i år 2020. Denne prosessen ble startet på vårt forrige Nasjonalt Lederforum i april, og arbeidet skal avsluttes med et dokument som legges frem i juli neste år. Til nå har vi definert ti områder vi skal utvikle, og målet er at disse dette skal munne ut i fire til seks bilder av Ungdom i Oppdrag, slik vi ønsker vi skal se ut i år 2020.

Den andre saken vi skal bruke mye tid på er vårt engasjement under OL i England til neste sommer. Dette blir en av de største satsningene til Ungdom i Oppdrag gjennom tidene, kanskje den største, ihvertfall når vi ser på kompleksiteten og alle elementene som skal inkluderes. Det begynner med sommerens GOfest i Stavern, hvor vi planlegger å kunne ta i mot bortimot 2000 deltagere. 1000 av disse skal etter festivalen reise til England for å jobbe sammen med lokale menigheter i Newcastle under OL. Som en viktig del av dette, skal Vikingskipet Gaia seile over Nordsjøen for å være med på en markering midt i Newcastle 28. juli.

Slik skal vi sammen fortsette å utføre «verdens viktigste arbeid».

Visjonsprosess: «UIO2020»

I april møttes et femtitalls ledere i Ungdom i Oppdrag Norge for å starte prosessen som senere fikk navnet «UIO2020». Vi stilte oss følgende spørsmål: «Hvordan skal Ungdom i Oppdrag se ut i år 2020?»

Youth with a Mission ble etablert i 1960. 51 år senere har organisasjonen vokst til å bli en av verdens største misjonsorganisasjoner med nesten 20.000 medarbeidere i over 180 land. Stadig etableres nye sentre verden over. Mange spør meg om hva som gjør at denne organisasjonen har vokst så fort på så få år.

Jeg tror det er flere årsaker til dette. For det første har en organisasjonen en strukturmodell som er tilpasset tiden vi lever vi. Vi er ikke sentralisert. Vi har liten grad av hierarki. Og det er kort avstand mellom visjon og handling. Men de egentlige årsakene er mer dyptgående.

Vi sier at det er to ting som binder Ungdom i Oppdrag sammen; felles visjon og relasjon. Dette skaper identitet, hensikt og tilhørighet. Vi sier gjerne at folk kommer til Ungdom i Oppdrag på grunn av visjon. Men de blir værende på grunn av en relasjon.

«Et forandret Norge og evangeliet til alle folkeslag» har i mange år vært Ungdom i Oppdrags visjonssetning. Det sies at Jan Honningdal var opphavsmann til denne, en gang rundt 1995. Da jeg fikk privilegiet å bli utpekt som ny leder for Ungdom i Oppdrag Norge i januar 2009, etter Alv Magnus, var det mange som spurte meg om hvordan organisasjonen ville merke at den hadde fått ny leder. Jeg svarte ofte at man ikke ville merke stor forskjell, siden organisasjonens visjon var tydelig uttrykt, og at jeg som ny leder ikke så noe behov for å endre dette.

Visjonen ligger latent i ryggraden på alle våre medarbeidere. Med dette som rammeverk, er vi nå godt i gang med å besvare spørsmålet om hvordan UIO skal se ut i år 2020. I denne prosessen skal alle medarbeidere drømme høyt, si sin mening og slik være med å forme fremtiden. Dette er svært spennende. Hvor mange misjonærer ønsker vi å ha? Noen av de med optimistiske gener, ser for seg en dobling av antallet utsendinger innen 2020, fra dagens 110 misjonærer til over 200 om åtte år. Andre er mer forsiktige. I disse samtalene presser følgende spørsmål seg frem: For at dette skal skje, hva må vi som organisasjon gjøre? Hva trenger vi å forkynne? Må vi reorganisere oss? Hva skal vi fokusere på?

Disse spørsmålene jobber vi som organisasjon med akkurat nå. Og vi skal jobbe med dette videre fremover mot sommeren 2012. Da skal vi presentere utfallet av «UIO2020». Slik skal vi forsøke å definere fremtiden til Ungdom i Oppdrag. Enkelt? Nei. Spennende? Ja!

I dag er jeg i Kristiansand sammen med Runar Byberg, Øivind Augland og Helge Haugland for å jobbe videre med «UIO2020».