Her kommer noen tanker vi har gjort oss om Ungdom i Oppdrag Kona, Hawaii, etter å ha vært her i litt over tre uker.
Ungdom i Oppdrag har i realiteten ikke noe internasjonalt hovedkvarter. Dog, om noe likevel skal regnes som hovedsenter, vil det være basen her på Kona, Hawaii. Her bor grunnleggerne av Youth with a Mission (YWAM), og mange andre internasjonale ledere har sitt tilhold her. Fra Kona kommer mange signaler som preger vår bevegelse, i tillegg til at University of the Nations, Ungdom i Oppdrags utdanningsinstitusjon har sin største campus her.
Dette kvartalet er det omkring 500 studenter her. I tillegg til omkring 500 personer som jobber her fast. Dette gjør at nærmere 1000 personer til enhver tid er tilknyttet dette senteret. Omkring 55 av disse er fra Norge, noe som gjør nordmenn til den fjerde største gruppen på senteret, etter USA, Canada og Sør-Korea.
Så langt har vi vært med på stabsmøter og noen ledermøter her. Dette har vært både givende og inspirerende. På bakgrunn av dette har vi gjort oss flere observasjoner av arbeidet her:
1. Arbeidet har et sterkt visjonært driv: Grunnleggerne av YWAM, Loren og Darlene Cunningham, er midt i 70-årene, og de fortalte nylig at de nå legger planer for de neste 20 årene av sine liv. De drives av visjon og at evangeliet må ut til nye folkegrupper og områder av verden. Mens Youth with a Mission i dag har 20.000 medarbeidere i fulltidstjeneste, tegner Cunninghams grafer for hvordan bevegelsen skal vokse til 200.000 medarbeidere i løpet av noen år.
2. Stort fokus på partnerskap med andre organisasjoner: Her er det etablert samarbeid med flere ulike misjonsorganisasjoner. Jeg har blant annet lagt merke til at for eksempel Wycliffe er en viktig partner for å se Bibelen oversatt til alle de gjenværende språkene blant urbefolkningsgruppene i Stillehavsregionen. I tillegg jobbes det med å etablere misjonstrening i samarbeid med uregistrerte kirker i Kina. Dette skal på sikt utdanne tusenvis av kinesere til misjon. Dette er bare to eksempler på mange ulike Jeg har også hørt om flere andre samarbeidsprosjekt som virker svært spennende.
3. Alle generasjoner og nasjonaliteter: Her på campus er det mennesker i alle aldre, selv om de aller fleste er mellom 19 og 25 år. Mest av alt gleder jeg meg over alle nasjonalitetene som er representert. Her finnes representanter fra utrolig mange land… Jeg har ikke fått vite hvor mange som er representert her nå, men jeg vil ikke bli overrasket dersom tallet passerer 50.
4. Flat struktur, hvor lederskap utøves relasjonelt: Jeg er overrasket over hvor bred lederstrukturen på senteret er. Mange er involvert i lederskap, og mange bærer lederskap. Dette har selvsagt positive og negative sider, hvor mye er opp til hver enkelt leders initiativ og evner. Stedet ledes relasjonelt, hvor man gir “signaler”, og øver innflytelse, ikke ved å fortelle hvordan ting skal bli gjort.
5. Generøsitet og gjestfrihet: Som gjester på senteret har vi blitt tatt svært godt imot, og får for eksempel spise alle måltider vi vil på senteret, og er invitert til mange ulike eventer og fora. Måten vi er blitt møtt på av lederskapet her, er rett og slett imponerende, med tanke på det dette kvartalet er over 1000 personer tilknyttet stedet.
6. Innovasjon: Her oser det av kreativitet og innovasjon. Mange nye måter å tenke misjon på, som Uniscript, 4K, Call2All er initiativ som har sine røtter her. Dette skal deles med så mange som mulig, og ikke holdes innenfor YWAM. Kanskje det som har merket meg mest, er innflytelsen og engasjementet som man har inne i Nord-Korea. Jeg har fått helt andre signaler om dette landet her, enn det jeg ellers får ved å lese i norske aviser.